Etter en slitsom flytur og ingen bagasje ved ankomst kom vi endelig hjem. Bagasjen kom på søndag heldigvis!

Poster de siste bildene fra Cuba og noen fler fra Costa Rica og Mexico siden vi måtte være så selektive pga tregt nett!

Ok nå gidder jeg ikke mer.. blir mer imorgen

Chicasene har vaert paa en 4 timers ridetur i Vinalesdalen nord-vest paa cuba, noe som definitivt ikke boer forbigaa i stillhet… Fantastisk natur, hauger av rare utgaver av dyr vi allerede kjenner (deriblant kyr med hengehalser), autentiske campesinos (jordbrukere) og sigarprodusenter i smaa hytter med palmetak. Hege og Birgitte har begge ridd en del i sin ungdom (hihi), Astrid er bare lysegroenn paa omradet, mens jeg aldri har satt rompa mi paa en hest foer.. Naa har jeg derimot det kjenner jeg (litt smaastoel…), og jeg har laert masse. For eksempel: Naar du drar i toylene paa en hest, rygger den bakover (og gjerne inn i et kratt av palmer slik at ingen andre ser at du forgjeves leter etter noen som kan fortelle deg hvordan du faar den ut derfra…) Smalt noen gloser baade paa spansk og breitroendersk da jeg ble oppskrapa av palmeblader… Jeg laerte ogsaa at den minste hesten ikke alltid er den snilleste og tryggeste… Jeg insisterte nemlig paa aa faa lille soete “Dorada”, som viste seg aa vaere den villeste hesten som bet de andre (inkludert foten min to ganger) og satte i aa trave dersom hun ikke fikk gaa fremst. Dorada hadde ogsaa en ting for aa plage fastbundne hester… Skulle nok ta det gamle oeket jeg foerst ble tilbudt likevel…

I loepet av turen red vi innom en campesino som lagde sigarer og (naturligvis) solgte dem til forbiridende. Maate selvsagt proevesmake og fikk kokosmelk fra noetta med rom og honning. Jeg ble noedt til aa oversette hans detaljerte forklaringer om saaing, innhoesting og sammenbinding fra spansk og til engelsk (til de andre turistene) og gjorde vel ikke akkurat en straalende jobb…Kjoepte med oss sigarer, i alle fall, saa kanskje er det DU som faar dem…

Neste stopp var en av latimamerikas stoerste grotter, som vil konkluderte med at sikkert var like fin utenifra som inni…..(klaustrofobiske? Vi???) Birgitte laerte at ingenting er gratis her paa Cuba… Hun ba nemlig guiden holde vannflaska si, og da hun ba om aa faa den tilbake, var den halvtom (eller halvfull om du vil), mens en rekke fornoeyde cubanere slikket seg rundt munnen

Vel hjemme igjen, saa soelete at vi maatte kaste klaerne (jern eller kobber eller et eller annet i gjoerma…), tok det til aa tordne og lyne, saa vi var fornoeyd med baade turen og timinga…

I gaar, dagen etter rideturen, betalte vi en fyr med en kul Chevrolet for aa kjoere oss til naermeste strand (og den var ikke naerme…), men etter en og en halv time – regn og mer regn, pluss en haug med mygg som spiste opp Astrid… Naa er vi i Havana, som er siste stopp for alles vedkommende.

Gleder oss til aa se dere naar vi kommer hjem!!!

Klem Goeril

1. Her er hest(/okse) og kjerre et helt vanlig fremkomstmiddel ikke bare en novalitet for turisten
2. Hest er et vanlig fremkomstmiddel, gjerne bundet utenfor det lokale vannhullet
3. Det finnes nye biler her, bare ikke amerikanske merker. Mye Koreansk, Lada, og div franske og italienske biler. Det er likevel mange av de gamle amerikanske.
4. Hundai’ene er de fineste bilene her…
5. De nye bilene leveres uten airbag.
6. Det finnes Coca Cola her, men de har ogsaa mange egene lokale merker.
7. Det er mange soete hunder paa Cuba og…
8. Kuene/oksene har enda stoerre hals og en gigantsk pukkel paa ryggen (og HORN) og er bare helt enorme
9. Til tross for mye storfe har ikke alle resturantene noedvendigvis melk
10. Hummer er ulovlig aa servere gjester som bor i particulares (bestemte hus som har lov aa innslosjoere turister), dette er forbeholdt resturanter.
11. Hummer er likvel veldig veldig godt og veldig veldig billig (ogsaa servert “ulovlig”)!
12. Vi har faatt GOD Cubansk mat (ja det finnes)
13. Gode mojitoer lages med vann
14. Butikker med disk og alle varene bak er heller standard enn unntaket
15. Sigarer dynkes visst i honning og melk
16. Nydelige bygninger som ikke restaureres er ikke lenger nydelige
17. En pris paa en taxitur er sjeldent fastsatt
18. At en taxi punktere er ikke uvanlig
19. Aa ta taxi  i fem timer er billigere enn aa ta turistbussen
20. Kan vaere smart og dobbeltsjekke regninger
21. Folk er enten helt fantastiske eller noen smaasleipinger, ikke noe i midten
22. Man blir veldig turist fordi det er saa mange regler om hvordan cubanere skal forholde seg til oss. I tillegg har vi egen myntenhet som vi betaler med, nevnte vi at den er 26 ganger mer verdt en den lokale?
23. Domino er VELDIG MORO!!!!!!
24. Rom er billigere en vin
25. Det finnes cubansk vin og den er ikke saa verst (kan vaere fordi vintoerken paa denne turen har vaert veldig stor da men)
26. Det finnes virkelig gamle cubanske menn som sitter og roeyker sigar paa gatehjoerner (postkortene lyver ikke)
27. Det finnes virkelig kubanere som sitter og spiller domino paa gatehjoerner
28. Cuba vinner desidert paa vakre strender… (Vi har bare vaert ved stillehavet foer Cuba)
29. Nasjonaldagen paa Cuba var skikkelig kjip… La ikke merke til noe annerledes (kanskje vi bare oversaa det?)
30. Salsadansing er moro
31. Cuba har egene groennsaker som er bare sykt gode!
32. (jeg lurer paa om jeg er sulten)
33. Det finnes ikke reklameplakater langs veiene, bare propaganda
34. Bush er ikke en populaer mann i foelge propagandaen
35. Det finnes ikke profesjonell sport her, likvel banker Cuba mange land i mange mange mange sporter.. (heldigvis ikke langrenn)
36. Nord paa Cuba sitter ikke revolusjonen like hardt
37. Det er faa som snakker om kommunismen, de slenger noen kommetarer, men ingen utdyper
38. Cuba har nydelig natur:)
39. Geiter og griser labber over veien i tidet og utidet
40. Og taxisjaforer liker aa mentalt sikte og skyte paa dem
41. Det er flere av afrikansk opprinnelse her enn jeg hadde forestilt (Goeril visste jo selvsagt dette)
42. Italiensk mat er godt over hele verden!
43. Vi savner alle hjemme
44. Man vil fortsatt ikke ha en taxi selv etter tredje gangen man blir spurt av samme person…

Er fortsatt pà Cuba og fortsatt i Trinidad. I dag er det nasjonaldag man feirer utifra det jeg forstàr revolusjonen for 49 àr siden (skulle vaert her nesten àr). Forelòpig venter jeg i spenning pà noe som skal avvike fra alle de andre dagene her i Trinidad, men har enda ikke opplevd noe spesielt. Kvelden vil nok vise Igàr var vi i Cienfuegos etter masse tull med “taxier”. Fòrst hadde damen vi bor hos ordnet slik at naboen hennes (som var taxisjàfòr) skulle kjòre oss dit og tilbake for 80 pesos convertibles. Da han kom var det bare plass til tre av oss siden bilen var en fireseter. Jaja, da màtte vi finne noen andre som hadde lyst pà oppdraget… Vi ruslet ned til busstasjonen og der kom vi i prat med en taxisjàfòr som skulle ordne det for oss. Vi ventet og vi ventet og da noen omsider kom var det ikke en bil med blà skilter som er lovlige taxi men en med ròd. Mannen som hadde ordnet taxien for oss var etter Gòrils mening (hun var den eneste som skjònte hva han sa) en skikkelig uhòflig og usympatisk fyr. Vi ante ugler i mosen. Gòril spurte om denne taxien var lovlig, noe fikse-taximannen og sjàfòren mente den var. (Selv om den selvsagt ikke hadde taxiskilt pà taket eller noe pàskrfit som ville indikert at den var en taxi) Vi visste altsà at de lòy. Etter en lang prat med sjàfòren om bilens lovmessigheten som helt tydelig var en leiebil, klarte tilslutt Gòril og lure ut av han at den ikke var en lovlig taxi. Sjàfòren viste ingen tegn til anger eller flauhet for at han hadde lòyet rett oppi trynet vàrt. Vi fant tilslutt en lovlig taxi som vi leide hele dagen for 60 pesos convertibles.

Gòril og jeg snakket litt om menneskene pà Cuba vs Mexico og Costa Rica. Jeg kan liksom ikke utale meg siden jeg ikke kan spràket. Hun fortalte at hun har mòtt reisens hyggeligste og sòteste mennesker som den tannlòse eldre mannen, Oscar, som ropte “Chanchanchara” etter oss slik at ordet fikk nesten en magisk virkning, og mannen i huset vàrt som lager nydelig mat til oss og mange mange mange fler. I tillegg har Cuba de som oftest pròver seg pà en spansk en for à si det mildt. Man blir nedbrytt nàr man ofte blir mòtt med en lògn fra folk. Og for mitt vedkommende hater jeg at folk roper etter meg pà gaten. “Where from?!?” Jeg har sà utrolig sympati for innvandere i Norge som fàr det spòrsmàlet hver gang de mòter noen nye mennesker. Jeg visste ikke at det var sà fryktelig irriterende og màtte forklare hvilket land man kommer fra 50 ganger om dagen. Ellers er Cuba virkelig et land med kontraster. Selv om tilrop fra menn pà gaten er noe jeg klarer meg helt fint uten, er det sà mange mennesker med glimt i òye at jeg tror jeg begynner à like Cuba veldig godt. =D

Hmm nà for jeg vel rusle tilbake til de andre… De var pà stranden idag, jeg satt pà cafe og sà pà regnet, là og solte meg da det var sol…

Klem fra Hege

Ná er vi altsá i Trinidad, og siden Hege sitter ved siden av meg og skriver om bursdagen sin, skal jeg forsóke á gi en liten stemningsrapport herfra uten á gjengi for mye av det hun skriver… Kort fortalt er vi 4 blonde hoder med en svak men konstant Mojito/Pina colada-promille som vandrer rundt i koselige, fargerike og restaurerte gater pá jakt etter ekte cubansk musikk, skyss til stranda eller noe á bite i… VI har ansvarsfordelinga klar:

Jeg: Stá for kommunikasjonen med de lokale, prute og vaere barnslig

Hege: Teknisk ansvarlig (les: ápne dórer, fá pá/av air condicion og ladet diverse dingser som má i strómadapteren), sette opp grinete ansikter som hjelper Góril á presse ned prisene og klappe hunder

Astrid: Den snille som sórger for at vi ikke blir alt for kyniske i prutinga vár, tilfórer Hege og Góril etterlengtede luksusvarer som barberskum og sminkefjerner

Birgitte: Sykepleieren vár, tyrkisk pepper-forskyner og  tilfórer Hege og Góril etterlengtede luksusvarer som sminkefjerner og Q-tips

VI elsker: Middagene hos familien vi bor hos, pluss huset i kolonistil generelt. Min nyinnkjópte hatt

Vi misliker: Uónskete tilrop (fortrinnsvis Hege )

Vi gjór: Tusle rundt i gatene og pá marked, skravle, sole oss, bade, spise overraskende god mat hos familien

Vi má snart fá gjort: Danse salsa (kurs om en time), se Cienfuegos, oppleve nasjonaldagen pá lórdag, LASTE OPP BILDER

Konklusjon: Vi liker Trinidad enormt mye bedre enn Habana, men skal gi hovedstaden en ny sjanse fór vi reiser hjem.

Befinner oss nà i Trinidad pa tredje dagen! Vi var bàde forbauset og lykkelige over at det finnes ikke bare èn, men TO internetcafeer i denne lille byen med 50 000 innbyggere… Vi bor i et nydelig hus i to rom med en dòr mellom rommene. Familien er utsyrt med en 15 àr gammel (litt stinkende) boxertispe som har blitt fan av meg (Hege). Det er sà utrolig hyggelig at Astrid og Birgitte har kommet! Byen er utrolig koselig, og den fòles veldig trygg (med unntak av noen litt ville taxiturer). Det er musikk overalt pà kveldstid, og pà Casa de Musica er det liveband og dans hver kveld! Vi trives kjempegodt selv om det er veldig annerledes her!

Igaar var det bursdagen min! Jippi endelig 23 aar! Vi begynte dagen med frokost og strand, shoppet litt pà markedet, og spiste middag i huset vi bor i (fant ut at det var verdt à betale ekstra for mat inkludert selv om det kostet litt). Til middagen fikk jeg en nydelig treskulptur av et dansende par og et smykke fra jentene! En kjempefin gave! =D Vi dro videre til baren Canchanchara hvor de har en egen spesiell drink ved samme navn bestàende av honning, sprit, sitron, vann og is…  Den var god, etter litt vandring fant vi et sted med livemusikk, i en gammel ruin, hvor taket bestod av vinstokker. Gòril lurte seg frem og ba dem synge bursdagssangen til “Helga from Noruega” (jaja, nesten hvertfall), men det var kjempekult! Bandet pròvde à lage liv, men alle i salen var turister som sá rett ut i luften stive som stokker… jaja… Vi ergret oss litt over at det nesten  bare var turister alle stedene vi var og etter litt vandring fant et sted hvor det bare var kubanere og vi gikk inn… At dette skulle vise seg à vaere et infomasjonsarrengement for kondomer rettet mot homofile skjònte vi med en gang “kvinnen” begynte à synge… Hehe… Kult var det!

Idag skal vi pà salsakurs klokken 17 og imorgen skal vi utforske den mye stòrre nabobyen Cienfuegos der har de kanskje en minibank som er litt mindre avansert enn den som er pà det lokale hotellet herhvor man ma gi passet og kortet til en mann i en avlukke, vente lenge, signere masse papirer og omsider faa pengene…

Jepp det var det jeg fikk skrevet idag!

Klem fra Hege

Naa sitter vi inn i et gigantisk, flott bygg ved navn Capitolio i gamle Havana. Vi maatte betale 25 kr for en maskin i en time og det var noedvendig aa vise billetten vaar til flere vakter. Helst vile de ha passnummeret vaart for aa slippe oss til paa nettet, men det holdt med navn og konkret klokkeslett…Dette er den eneste internettkafeen vi har klart aa oppdrive, og her kommer du ikke inn med mindre du er turist. Fritt Cuba, vel…

Etter to timer i Havana etter masse tull med Kilroy og en viss kjoeretur som aldri var bestilt selv om den var betalt til hotellet, gikk vi paa oppdagelsesferd. Vi skulle bare orientere oss litt om hvor vi bodde. Vi bor ved en kjempefin paradegate ved navn Prado og midt i gaten moette vi to tilsynelatende hyggelige cubanske damer med paa vaar alder, med barna i barnevogn. De var veldig imoetekommende og skulle bare “vise oss et salsasted som vi bare MAATTE gaa paa”, javel tenkte vi, friskt i minnet vaar litt ufrivillige sightsing tur dagen i forveien. De insiterete paa at de ikke ville ha penger.. Vi gikk et lite stykke, som ble lengre og lengre og plutselig var vi paa en tom cafe. Goeril hadde litt smaaskeptisk tidligere spurt hva stedet het, og faatt til svar at det var Buena vista social club, noe det tydeligvis IKKE var. Der satt damene seg ned og spurte hvilke drinker vi skulle ha og hva vi ville spise. Heldigvis hadde vi ikke noen penger paa oss. Boken til Goeril sa nemlig at amerikanske dollar var veien og gaa, saa vi hadde tatt ut nok av det i Costa Rica, her derimot er det ikke lenger saann, men dollarene er byttet ut med Pesos convertibles. Vi skjoente hvem som kom til aa ende opp med regninga, og unnskyldte oss med at vi maatte gaa og dusje og veksle. I det vi reise vi opp skjoent de at vi skjoente hva de proevde paa, og spurte (i en helt annen tone) om vi ikke kunne vaere saa snille aa i alle fall kjoepe litt melk til barna deres… Helt grusom opplevelse, men etter aa ha gjort litt research, har vi laert foelgende:

Jineterismo, heter fenomenet, og har blitt svaert utbredt paa Cuba som en foelge av oekende turisme og oekonomiske nedgangstider. En jinetero (gutt) eller jinetera (jente) er en person som innleder ulike typer relasjoner til turister med det maal aa faa mest mulig betalt, og myndighetene ser paa det som en type prostitusjon. Man maa derfor vaere paa vakt for “tilfeldige moeter”… En annen variant er at enkelte cubanere, eksempelvis taxisjafoeren vaar, anbefaler oss en annen restaurant enn den vi i utgangspunktet bestilte taxi til, og deretter faar provisjon fra eieren.

Vi har tatt tatt taxi flere ganger i diverse orginale kjoeretoey. Til strandet fra byen ble vi tipset at det ikke burde koste mer enn 7 dollar (pesos convertibles kallenavn) fostegangen fikk vi fra 20 dollar til 10 og saa oss fornoeyd med det som et foerste forsoek., paa veien tilbake fikk vi det til 8. Stranden var den fineste vi har vaert paa. Stappfullt av  cubanere, nesten ingen andre turister aa se. Ingen plaget oss (les innlegget om Acapulco), de andre strandgjengerene var der med familiene sine og noet en velfortjent fridag og hadde ingen smykker, frukter, klaer aa selge. Vannet var nesten ikke avkjoelende, boelgene var smaa og fargen var lys turkis.

Hotellet vi har bodd paa de to foerste nettene (to netter, to kakelakker, to redningsmenn) var ferdigkjoept fra Kilroy. Lobbyen var kjempefin, det var ikke rommene med sine uoenskede gjester. Naa bor vi hos en familie i et kjempestort rom med balkong, og vi fikk det for 50 dollar to netter, sykt dyrt hvis man sammenligner med at en lege tjener 20 dollar paa en maaned.

De store forskjellene mellom oss og innbyggerne her i Havana gjoer at vi foeler oss som vandrende dollartegn, og det er kjempetrist med tanke paa at vi gjerne vil bli kjent med folk som bor her. Da vi kjoepte sjokolade i butikken i gaar, kom det foerst to sma barn bort og ba om noen biter, og vi ga dem saaklart det. Men, at to jenter paa vaar alder (kledd nesten som oss) skulle rope til oss fra gata rett etterpaa og be om aa faa smake ikke bare en, men flere – det var litt sjokkerende.

Imorgen kommer Astrid og Birgitte og om noen dager tenker vi oss til Trinidad for blant annet og feire Heges 23 aarsdag. Vi gleder oss til begge deler. Vi var aa saa hotellet til Astrid og Birgitte igaar. Det er visst det fineste paa(/i) hele Cuba, hahahaha…. Apropos, Goeril spiste hummer igaar for foerste gang (nam!), vi er noen lukusdyr virker det som. Maten er ellers ingenting aa skrive hjem om…

Viva Cuba!

Vi er altsá klare for siste reisemál: Cuba!

Plan: Jeg og Hege ankommer Cuba imorgen ettermiddag og har forhándsbestilt husrom i Havanna for to netter. Deretter kommer Astrid og Birgitte, og chicas rubias-crewet blir da 4 (Birgitte er vel strengt tatt mórkhára, men her i latinamerika er alle som ikke har kullsvart hár blonde…). Blir sikkert to-tre netter til i Havanna, fór vi forhápentligvis fár sett Trinidad eller Santiago de Cuba, og sikkert andre perler som ápenbarer seg underveis. Trodde et óyeblikk jeg skulle fá kjaeresten min hit ogsá, men má nok vente 2 uker fór jeg fár se han likevel… Jer kjenpespent pá hva Cuba har á by pá. Leser Castroboka mi og fár justert innarbeidede myter slash fordommer, men det er et par ting jeg ikke helt fár til á stemme. Skriver dem ned her, sá fár jeg oppdatere nár jeg har funnet svaret…

1) Hvis Cuba Libre er laget av rom og cola, og Cuba ikke kan importere varer fra USA -hvordan lager de da Cuba libre?

2) Amerika forbyr amerikanere á reise til Cuba med mindre de faller inn under et fátalls merkelige kategorier, men dollar er likevel like flittig brukt blant turister som cubanske pesos?

3) RImer det at alt kan kjópes for penger i verdens (misforstá meg riktig) prakteksempel pá kommunisme satt i system?

VI fár se…

Mál for Cubaoppholdet: 

- laere á danse cubansk salsa

- lese ferdig boka mi

- surfe litt til nár órebetennelsa har gitt seg

- laere á spille Domino, cubas nasjonalspill

- drikke usannsynlig mange mojitos, cubas nasjonaldrikk?

- snakke med mennesker som har opplevd revolusjonen

- klemme Fidel :=)

OK, da er vi klare for avreise. Statusrapport: Vi er bemerkelsesverdig fattigere (se forrige blogg), har renvaskede klaer, órebetennelsen min gjór ikke lenger vondt, men hórsla er like elendig. Hege hater fortsatt sekken sin, mens jeg elsker min, vi er stort sett perlevenner, men gleder oss til á bli fire, ettersom internhumoren er i ferd med á bli vel intern…Men, det er jo en del av sjela vár, hihi…(intern)

En siste ting: VI aner ikke noe om internetttilgang pá Cuba, sá dersom vi ikke blogger pá en stund vet dere hvorfor…

Vi har blitt lurt to ganger siden vi ga lyd fra oss sist. Den ene gangen elsket vi det faktisk, den andre fóler vi oss mindre komfortable med. Her er de, vi begynner med det positive:

Gárdagen begynte som vanlig. VI somla rundt pá rommet lenge nok til at vi ble i overkant sultne pá frokost, det gjensto bare á finne nókkelen – som vi selvsagt ikke fant. Etter á ha lett i 2 timer (!!!) kom vi fram til at vi sikkert mátte ha latt den stá i dóra pá utsida natten i forveien, og at den sikkert hadde blitt stjálet av noen med onde hensikter. Sá for oss regninger for bytte av lás, skrifte av rom osv, sá turte ikke gi beskjed til den superhyggelige vertsmamman fór vi var helt sikre pá at nókkelen var vekke. Det betydde trippelsjekking og finkjemming av baggasje i nye 2 timer, fór vi omsider var sá sultne og i svime at vi mátte krype til korset og bekjenne váre synder: “Vi tror kanskje at det er en mulighet for at vi kan ha vaert sá uheldig á kanskje ha kunne mistet nókkelen bittelittegran”, sa vi. Hun lot oss fortsette med unnskyldningene váre i noen lange minutter, fór hun omsider sa at jo da, det visste hun, ettersom hun hadde tatt den da hun sá den sto i lásen pá utsiden av dóra vár… Og viss dere lurer, sá ja, hun visste nok at vi hadde lett som gale hele formiddagen. “Laerepenge”, smilte hun…

Idag tok taxibát (den der redningsvesten brukes som sitteunderlag) fra Montezuma til Herradura, derfra en times busstur til Jacó for á ta bussen derfra videre til San José. Det ble derimot ingen ny busstur, for idet vi skulle til á kjópe billetter (som kostet omtrent 15 kroner!!!), kom en pratsom taxisjáfór og tilbód seg á kjóre oss for 40 dollar (200kroner). Han sa at det ville ta 1,5 time, mens bussen brukte 3,5 timer. Vi tenkte at det var en god idé, siden han kunne ta oss direkte til hotellet, og vi sparte tid og taxituren fra busstasjonen til hotellet. DUMME BLONDINER! Sist vi tok samme buss tok det ca 2 timer… Men, det blir verre! For á fá ut all frustrasjon – her kommer det vi ville sagt til taximannen om vi hadde fátt has pá han. NB:Fra ná av slutter vi á si at vi er fra Norge, men derimot Sverige…

Di jaevla skravlesjuke kjaerring, hór ná her!!!

1) Takk for at du ventet pà meg da jeg var pá do, det var hyggelig!

2) Takk for at du stoppet og viste oss krokodillene i elva og kuene med lang hengehals som snart ville bli krokodillemat

3) Takk for at du stoppet pá restauranten med panoramautsikt, tok bilder av oss der, insisterte pá at vi kunne ta en kaffe, deretter lot oss smake et eller annet jaevla lokalt litt kjipere versjon av en kanelbolle-loff, ris med melk (i to omganger), fikk servitrisa til á skrive ned oppskrifta og sin egen mailadresse og lot meg sitte igjen med regninga og fólelsen av at jeg burde tipse sykt mye

4) Takk for at du insisterte pá at vi mátte stoppe pá et supermarked slik at jeg fikk kjópt yndlingskaffen DIN, en helt gjennomsnittlig saus og to poser bónnesuppe som jeg visstnok skal lage til kjaersten min ná jeg kommer hjem

5) Takk for at du kjópte ei grufull gulrotkake med karamellsmak til oss pá samme supermarked. Det var akkurat det vi trengte etter loffen, risdessertene og alle svingene

6) Takk for at du tilbód oss begge sónnene dine. Ps: Hvis helvete noen gang vil fryse over ville jeg helst hatt han som du ikke omtalte som gorillaen som mátte vokse ryggen sin med jevne mellomrom, litt spesielt á próve og “selge han” med den historien…

7) Takk for de to minuttene med stillhet!

Takk for alle de femti matoppskriftene som du ramset opp, jeg kommer ikke til á huske en eneste en!

9) Takk for at du snakket til meg i 10 minutter pá spansk etter at jeg forklarte at jeg bare snakket engelsk mens Góril var pá do

10) Takk for at du kjórte oss til et JAEVELIG dyrt hotel hvor kompisen din jobbet i steden for det hotellet vi hadde bedt om

11) Takk for at turen tok nesten like lang tid som bussen hadde gjort, men da uten en laaaaang monolog og med iPod og en liten blund

12) Og sist men ikke minst, takk for at du selv hadde regnet ut at “siden turen tok sá mye lengre tid enn vanlig” (merkelig det der…) skulle det plutselig koste 50% mer.

Vi hadde liksom regnet med at i Mexico kom vi til á bli svindlet, robbet og mátte ha hándtert politi. Vi var pá vakt hele tiden og derfor ble vi sikkert ikke lurt. Vi hadde ikke forventet at Costa Rica ville ha de samme fellene, men joda det var jo her de var! Hadde vi vaert like paranoide og ikke sá opptatt av á vaere hóflige (les: NAIVE) hadde sikkert alt godt helt smertefritt. Bonusen má jo vaere at nár uheldige (les: KLÖNETE) ting skjer blir heldigvis noen gode historier. Vi har jo opplevd báde á sitte i politibil, fátt en surfeinstruktór som mente man skulle ”vákne opp pá surfebrettet”, i tillegg fikk vi sett krokodiller og kan legge til dem pá listen, men vi kunne ha klart oss uten mannen hvis indianernavn hadde vaert Svindlende Munndiaré. Toppen av kransekaken var vel at pá det hotellet vi bor pá ná, lovet oss en complementary drink for á bo her. Da vi gikk for á slukne váre sorger gjalt det selvsagt bare med en full middag. 

Det var det siste fra Costa Rica, vi elsket alt ved de 11 dagene vi fikk, báde oppturer og nedturer. Det var 99% positivt og den ene negative prosenten kunne vi selv klart og unngátt hadde vi ikke vaert sá blonde. HEIA SVERIGE!! Det er nok endel av sjela vár

tenkte jeg kanskje skulle lage et lite sammendrag av stedene vi har besoekt.

Mexico City – bodde der i to netter.  Saa pyramidene i teotihuacan (Goeril kan fikse paa skrivemaaten) og huset til Frida Kahlo, likte ikke byen noe saerlig med likte de to tingene vi fikk sett.

Puerto Escondido - tok nattbussen i 12 timer dit bodde der i tre netter, i en fantastisk bungolo, og paa et ok hotel i to netter. Ble kjent med to australiere fra bussen ned, og moette noen norske jenter som selvsagt kjente noen vi kjente. (Kjersti som har jobbet med baade Goeril og med i Body Shop (liten verden)). Vi elsket stedet noe helt enormt, og det var her Goeril og jeg poevde og surfe.

Mazunte - tok rutebussen og camoineta dit (det var da vi fant ut at det var lettere og faa gjort ting hvis man ikke var saaredd for aa doe) bodde to netter med utsigkt over stranden i den bittelille landsbyen. Her saa vi skilpadder og snakket med en kar som mente at ”the government” kontrollerte satelitter som kunne spore oss ved hjelp av vaart DNA som selvsagt kunne fucke med hodene til hvem de ville, jepp… Siden det ikke var minibank der maatte vi dra videre , dessverre uten aa besoeke Zipolite og Puerto Angel.

Pochutla (igjen kan Goeril fikse skrivemaaten) – vi var der bare en dag mens vi ventet paa nattbusse4n som tok oss til Zihuatenaejo. Veldig mye billigere der siden det var et lite stykke fra kysten og nesten ingen turister der.

Zihuatenaejo - var her i to netter, syns det var en fin liten by, og vi fikk snorklet. Ikke like fin som Puerto Escondido, men veldig koselig. Litt mer preget av turismen, selv om det var mest mexicanske turister.

Acapulco – var der i tre netter. Doegnaapne Wal-Marts, Hard Rock Cafe, plantet hollywood og Mexicos stoerrste turristby. Veldig kult aa se byen som en kontrast til alt det andre vi har opplevd. Ingen mangel paa noen fasciliteter, deilig strand selv om tettheten av strandselgere gikk fra en hvert femte minutt til 5 i minuttet. Slibrige kommentarer fikk vi noen faa av, og taxisjaafoerene var sykt paa for at vi skulle hyre dem. Kult men slitsomt.

Costa Rica

Vi dro tilbake fra acapulco med nattbuss og bestemente oss for aa betale mellomlegget for aa reise en dag foer dit. Ankom San Jose - tok bussen direktetil Jaco.

Jaco - bodde  der to netter. En paa et NYDELIG hotel og en paa et ikke saa nydelig hotel(hostel, og detvar ekkelt). Goeril ble frastjaalet lommeboken sekunder foer vi ankom vaar planlagte surfetime. Vi fikk kjoert politibil og spilt biljard med noen amerikanere… Kul by, men veldig turistete. Mange gringos (men de er jo ikke noedvendigvis aa forakte). Nabostranden Hermosa var en vakker svart strand uten noen saerlig andre mennesker paa den. Vi angret dypt paa at vi dra fra Jaco uten aa kjoepe noe nesten. Vi har ikke funnet igjen tingene andre steder menneh penger spart er penger tjent, og en skikkelig god unnskydning for aa ikke ta med saa mye til alle dere der hjemme…. hahahahahahahahahahahahhaha

Montezuma – fantastisk landsby hvor vi tilbrakte fire netter paa verdens kanskje mest skittene hostel. Men det var billig. Proevde aa surfe paa playa grande med verdens kanskje daarligste surfeinstruktoer. Gikk opp en nydelig foss, en skikkelig kraftproeve. Ble kjent med Clay, Clay og Adam fra Missouri, de bodde Santa Theresa. Deilig bohemsk atmosfaere, kule smaa resturanter og akkurat passe stort. (verdens tregeste internet da) Vi var ogsaa paa baattur til Isla Tortuga. Deilig hvit strand og saa massefargerike fisk da vi snorklet.   

Santa Theresa (Mal Pais) Vi dro opp for aa moete vaare kule venner og ble kjent med en gigantisk gjeng med amerikanere, autraliere, og en ire. Verdens diggeste surferstrand og Girly fikk virkelig laert masse og blitt kjempeflink Hadde noen utrolig kule kvelder med live musikk og hyggelige samtaler og raa stemning (og noen som hadde roeyket litt mye av ulovligheter danset hjernedoedt rundt, beste anti-narkotika reklamen ever) Santa theresa var veldig preget av at det kun var folk paa vaar alder der. Folk som kunne surfe og folk som laerte og surfe, thats i. Bodde paadet Beach brake hotel som var billig og doedsbra! Santa Theresa var lite, mer eller mindre noen faa hoteller og resturanter langs en grusvei som endte i Mal Pais som hadde litt mer fasciliterter som minbank og apotek. Etter to dager og mange bolger dro vi tilbake til Montezuma. Her er vi naa.

Montezuma 2. Vi har booket to dager paa et fantastisk digg og billig hotel med utsikt over havet, veranda, en fin hage medhengekoyer. Litt bitter at vi ikke visste om det stedet den foerste gangen vi var her…  Skal nok drikke masse deilige smoothier og spise fantastisk vegetarmat favoritten Organico og kanskje ta noen flere yogatimer paa stranden. Det er flere mennesker i forskjellige aldergrupper her.. Mer familier, mer par (litt kjipt naar man savner kjaeresten sin ), og mer yngre reisende typ 16 -20 aar. Saa det var det saa langt…  

To be continued…