Gøril og Heges reisedagbok

Etter en slitsom flytur og ingen bagasje ved ankomst kom vi endelig hjem. Bagasjen kom på søndag heldigvis!

Poster de siste bildene fra Cuba og noen fler fra Costa Rica og Mexico siden vi måtte være så selektive pga tregt nett!

Ok nå gidder jeg ikke mer.. blir mer imorgen

Er fortsatt pà Cuba og fortsatt i Trinidad. I dag er det nasjonaldag man feirer utifra det jeg forstàr revolusjonen for 49 àr siden (skulle vaert her nesten àr). Forelòpig venter jeg i spenning pà noe som skal avvike fra alle de andre dagene her i Trinidad, men har enda ikke opplevd noe spesielt. Kvelden vil nok vise Igàr var vi i Cienfuegos etter masse tull med “taxier”. Fòrst hadde damen vi bor hos ordnet slik at naboen hennes (som var taxisjàfòr) skulle kjòre oss dit og tilbake for 80 pesos convertibles. Da han kom var det bare plass til tre av oss siden bilen var en fireseter. Jaja, da màtte vi finne noen andre som hadde lyst pà oppdraget… Vi ruslet ned til busstasjonen og der kom vi i prat med en taxisjàfòr som skulle ordne det for oss. Vi ventet og vi ventet og da noen omsider kom var det ikke en bil med blà skilter som er lovlige taxi men en med ròd. Mannen som hadde ordnet taxien for oss var etter Gòrils mening (hun var den eneste som skjònte hva han sa) en skikkelig uhòflig og usympatisk fyr. Vi ante ugler i mosen. Gòril spurte om denne taxien var lovlig, noe fikse-taximannen og sjàfòren mente den var. (Selv om den selvsagt ikke hadde taxiskilt pà taket eller noe pàskrfit som ville indikert at den var en taxi) Vi visste altsà at de lòy. Etter en lang prat med sjàfòren om bilens lovmessigheten som helt tydelig var en leiebil, klarte tilslutt Gòril og lure ut av han at den ikke var en lovlig taxi. Sjàfòren viste ingen tegn til anger eller flauhet for at han hadde lòyet rett oppi trynet vàrt. Vi fant tilslutt en lovlig taxi som vi leide hele dagen for 60 pesos convertibles.

Gòril og jeg snakket litt om menneskene pà Cuba vs Mexico og Costa Rica. Jeg kan liksom ikke utale meg siden jeg ikke kan spràket. Hun fortalte at hun har mòtt reisens hyggeligste og sòteste mennesker som den tannlòse eldre mannen, Oscar, som ropte “Chanchanchara” etter oss slik at ordet fikk nesten en magisk virkning, og mannen i huset vàrt som lager nydelig mat til oss og mange mange mange fler. I tillegg har Cuba de som oftest pròver seg pà en spansk en for à si det mildt. Man blir nedbrytt nàr man ofte blir mòtt med en lògn fra folk. Og for mitt vedkommende hater jeg at folk roper etter meg pà gaten. “Where from?!?” Jeg har sà utrolig sympati for innvandere i Norge som fàr det spòrsmàlet hver gang de mòter noen nye mennesker. Jeg visste ikke at det var sà fryktelig irriterende og màtte forklare hvilket land man kommer fra 50 ganger om dagen. Ellers er Cuba virkelig et land med kontraster. Selv om tilrop fra menn pà gaten er noe jeg klarer meg helt fint uten, er det sà mange mennesker med glimt i òye at jeg tror jeg begynner à like Cuba veldig godt. =D

Hmm nà for jeg vel rusle tilbake til de andre… De var pà stranden idag, jeg satt pà cafe og sà pà regnet, là og solte meg da det var sol…

Klem fra Hege

Befinner oss nà i Trinidad pa tredje dagen! Vi var bàde forbauset og lykkelige over at det finnes ikke bare èn, men TO internetcafeer i denne lille byen med 50 000 innbyggere… Vi bor i et nydelig hus i to rom med en dòr mellom rommene. Familien er utsyrt med en 15 àr gammel (litt stinkende) boxertispe som har blitt fan av meg (Hege). Det er sà utrolig hyggelig at Astrid og Birgitte har kommet! Byen er utrolig koselig, og den fòles veldig trygg (med unntak av noen litt ville taxiturer). Det er musikk overalt pà kveldstid, og pà Casa de Musica er det liveband og dans hver kveld! Vi trives kjempegodt selv om det er veldig annerledes her!

Igaar var det bursdagen min! Jippi endelig 23 aar! Vi begynte dagen med frokost og strand, shoppet litt pà markedet, og spiste middag i huset vi bor i (fant ut at det var verdt à betale ekstra for mat inkludert selv om det kostet litt). Til middagen fikk jeg en nydelig treskulptur av et dansende par og et smykke fra jentene! En kjempefin gave! =D Vi dro videre til baren Canchanchara hvor de har en egen spesiell drink ved samme navn bestàende av honning, sprit, sitron, vann og is…  Den var god, etter litt vandring fant vi et sted med livemusikk, i en gammel ruin, hvor taket bestod av vinstokker. Gòril lurte seg frem og ba dem synge bursdagssangen til “Helga from Noruega” (jaja, nesten hvertfall), men det var kjempekult! Bandet pròvde à lage liv, men alle i salen var turister som sá rett ut i luften stive som stokker… jaja… Vi ergret oss litt over at det nesten  bare var turister alle stedene vi var og etter litt vandring fant et sted hvor det bare var kubanere og vi gikk inn… At dette skulle vise seg à vaere et infomasjonsarrengement for kondomer rettet mot homofile skjònte vi med en gang “kvinnen” begynte à synge… Hehe… Kult var det!

Idag skal vi pà salsakurs klokken 17 og imorgen skal vi utforske den mye stòrre nabobyen Cienfuegos der har de kanskje en minibank som er litt mindre avansert enn den som er pà det lokale hotellet herhvor man ma gi passet og kortet til en mann i en avlukke, vente lenge, signere masse papirer og omsider faa pengene…

Jepp det var det jeg fikk skrevet idag!

Klem fra Hege

Naa sitter vi inn i et gigantisk, flott bygg ved navn Capitolio i gamle Havana. Vi maatte betale 25 kr for en maskin i en time og det var noedvendig aa vise billetten vaar til flere vakter. Helst vile de ha passnummeret vaart for aa slippe oss til paa nettet, men det holdt med navn og konkret klokkeslett…Dette er den eneste internettkafeen vi har klart aa oppdrive, og her kommer du ikke inn med mindre du er turist. Fritt Cuba, vel…

Etter to timer i Havana etter masse tull med Kilroy og en viss kjoeretur som aldri var bestilt selv om den var betalt til hotellet, gikk vi paa oppdagelsesferd. Vi skulle bare orientere oss litt om hvor vi bodde. Vi bor ved en kjempefin paradegate ved navn Prado og midt i gaten moette vi to tilsynelatende hyggelige cubanske damer med paa vaar alder, med barna i barnevogn. De var veldig imoetekommende og skulle bare “vise oss et salsasted som vi bare MAATTE gaa paa”, javel tenkte vi, friskt i minnet vaar litt ufrivillige sightsing tur dagen i forveien. De insiterete paa at de ikke ville ha penger.. Vi gikk et lite stykke, som ble lengre og lengre og plutselig var vi paa en tom cafe. Goeril hadde litt smaaskeptisk tidligere spurt hva stedet het, og faatt til svar at det var Buena vista social club, noe det tydeligvis IKKE var. Der satt damene seg ned og spurte hvilke drinker vi skulle ha og hva vi ville spise. Heldigvis hadde vi ikke noen penger paa oss. Boken til Goeril sa nemlig at amerikanske dollar var veien og gaa, saa vi hadde tatt ut nok av det i Costa Rica, her derimot er det ikke lenger saann, men dollarene er byttet ut med Pesos convertibles. Vi skjoente hvem som kom til aa ende opp med regninga, og unnskyldte oss med at vi maatte gaa og dusje og veksle. I det vi reise vi opp skjoent de at vi skjoente hva de proevde paa, og spurte (i en helt annen tone) om vi ikke kunne vaere saa snille aa i alle fall kjoepe litt melk til barna deres… Helt grusom opplevelse, men etter aa ha gjort litt research, har vi laert foelgende:

Jineterismo, heter fenomenet, og har blitt svaert utbredt paa Cuba som en foelge av oekende turisme og oekonomiske nedgangstider. En jinetero (gutt) eller jinetera (jente) er en person som innleder ulike typer relasjoner til turister med det maal aa faa mest mulig betalt, og myndighetene ser paa det som en type prostitusjon. Man maa derfor vaere paa vakt for “tilfeldige moeter”… En annen variant er at enkelte cubanere, eksempelvis taxisjafoeren vaar, anbefaler oss en annen restaurant enn den vi i utgangspunktet bestilte taxi til, og deretter faar provisjon fra eieren.

Vi har tatt tatt taxi flere ganger i diverse orginale kjoeretoey. Til strandet fra byen ble vi tipset at det ikke burde koste mer enn 7 dollar (pesos convertibles kallenavn) fostegangen fikk vi fra 20 dollar til 10 og saa oss fornoeyd med det som et foerste forsoek., paa veien tilbake fikk vi det til 8. Stranden var den fineste vi har vaert paa. Stappfullt av  cubanere, nesten ingen andre turister aa se. Ingen plaget oss (les innlegget om Acapulco), de andre strandgjengerene var der med familiene sine og noet en velfortjent fridag og hadde ingen smykker, frukter, klaer aa selge. Vannet var nesten ikke avkjoelende, boelgene var smaa og fargen var lys turkis.

Hotellet vi har bodd paa de to foerste nettene (to netter, to kakelakker, to redningsmenn) var ferdigkjoept fra Kilroy. Lobbyen var kjempefin, det var ikke rommene med sine uoenskede gjester. Naa bor vi hos en familie i et kjempestort rom med balkong, og vi fikk det for 50 dollar to netter, sykt dyrt hvis man sammenligner med at en lege tjener 20 dollar paa en maaned.

De store forskjellene mellom oss og innbyggerne her i Havana gjoer at vi foeler oss som vandrende dollartegn, og det er kjempetrist med tanke paa at vi gjerne vil bli kjent med folk som bor her. Da vi kjoepte sjokolade i butikken i gaar, kom det foerst to sma barn bort og ba om noen biter, og vi ga dem saaklart det. Men, at to jenter paa vaar alder (kledd nesten som oss) skulle rope til oss fra gata rett etterpaa og be om aa faa smake ikke bare en, men flere – det var litt sjokkerende.

Imorgen kommer Astrid og Birgitte og om noen dager tenker vi oss til Trinidad for blant annet og feire Heges 23 aarsdag. Vi gleder oss til begge deler. Vi var aa saa hotellet til Astrid og Birgitte igaar. Det er visst det fineste paa(/i) hele Cuba, hahahaha…. Apropos, Goeril spiste hummer igaar for foerste gang (nam!), vi er noen lukusdyr virker det som. Maten er ellers ingenting aa skrive hjem om…

Viva Cuba!

Vi er altsá klare for siste reisemál: Cuba!

Plan: Jeg og Hege ankommer Cuba imorgen ettermiddag og har forhándsbestilt husrom i Havanna for to netter. Deretter kommer Astrid og Birgitte, og chicas rubias-crewet blir da 4 (Birgitte er vel strengt tatt mórkhára, men her i latinamerika er alle som ikke har kullsvart hár blonde…). Blir sikkert to-tre netter til i Havanna, fór vi forhápentligvis fár sett Trinidad eller Santiago de Cuba, og sikkert andre perler som ápenbarer seg underveis. Trodde et óyeblikk jeg skulle fá kjaeresten min hit ogsá, men má nok vente 2 uker fór jeg fár se han likevel… Jer kjenpespent pá hva Cuba har á by pá. Leser Castroboka mi og fár justert innarbeidede myter slash fordommer, men det er et par ting jeg ikke helt fár til á stemme. Skriver dem ned her, sá fár jeg oppdatere nár jeg har funnet svaret…

1) Hvis Cuba Libre er laget av rom og cola, og Cuba ikke kan importere varer fra USA -hvordan lager de da Cuba libre?

2) Amerika forbyr amerikanere á reise til Cuba med mindre de faller inn under et fátalls merkelige kategorier, men dollar er likevel like flittig brukt blant turister som cubanske pesos?

3) RImer det at alt kan kjópes for penger i verdens (misforstá meg riktig) prakteksempel pá kommunisme satt i system?

VI fár se…

Mál for Cubaoppholdet: 

- laere á danse cubansk salsa

- lese ferdig boka mi

- surfe litt til nár órebetennelsa har gitt seg

- laere á spille Domino, cubas nasjonalspill

- drikke usannsynlig mange mojitos, cubas nasjonaldrikk?

- snakke med mennesker som har opplevd revolusjonen

- klemme Fidel :=)

OK, da er vi klare for avreise. Statusrapport: Vi er bemerkelsesverdig fattigere (se forrige blogg), har renvaskede klaer, órebetennelsen min gjór ikke lenger vondt, men hórsla er like elendig. Hege hater fortsatt sekken sin, mens jeg elsker min, vi er stort sett perlevenner, men gleder oss til á bli fire, ettersom internhumoren er i ferd med á bli vel intern…Men, det er jo en del av sjela vár, hihi…(intern)

En siste ting: VI aner ikke noe om internetttilgang pá Cuba, sá dersom vi ikke blogger pá en stund vet dere hvorfor…

En rolig middag i Jaco

Vi er pa vei til Montezuma, fra himmelen til paradis,,,

Pa tur til fossen, mens det enda var trygt…

Ved den nederste fossen… Lurer pa hvor den tricepsen kom fra… Ma vaere sufinga, haha!

Vi overlevde!!!

Her paa denne stranda i Montezuma bodde vi fire netter. Rommet vart var derimot ikke like billedskjoent, saa vi sparer dere for det synet…

Tortuga Island

Nok et oppstilt bilde…

Heltene vaare i taket paa soverommet…

I dag startet vi dagen med frokost på stranda, før vi tok båt til piratøya Isla Tortuga for å snorkle og daffe rundt på hvite strender. Båtturen i seg selv var nesten verdt pengene – her brukes nemlig ikke redningsvestene som bekledning, men derimot som puter under rompa ettersom de kjører så fort at man letter og krasjlander. Vi har jo snorklet en gang før, men denne gangen var vi på dypere vann, og så sykt store fisker (bilder kommer når vi er et sted med bedre nettverk). Jeg bada (Gøril – det kan dere lese av a-endingene…) nesten hele tiden, det beste vannet jeg har opplevd noensinne! Jeg sto rett opp og ned i vannet med armene i vœret – og fløt!!!

I morgen sjekker vi ut av møkkapensjonatet vårt. Lei av å måtte spille russisk rulett hver gang vi går på do: Kommer den til å spyle ned herligheten eller ikke??? Har bodd med utallige firfislerhelter i 4 netter nå, men vi ble da omsider venner da vi fant ut at de spiser mosquitos og andre ekle innsekter… Har tenkt å ta bussen til Santa Teresa i morgen, et enda mindre sted som skryter av å ha costa ricas beste surfestrand. Der skal vi møte de hyggelige amerikanske guttene vi ble kjent med i går, og sikkert se oss litt rundt i området. Tenker i utgangspunktet å bli der to netter,og deretter dra tilbake hit til Montezuma, men vi får se…

Savner dere!!! Fortsett med kommentarer, vi elsker det!

Nuss fra Gøril

Mätte bare fä det ut av systemet. All sjokolade her smaker papp – jeg kommer til ä bli sunn i löpet av ferien…