Reiserute
tenkte jeg kanskje skulle lage et lite sammendrag av stedene vi har besoekt.
Mexico City – bodde der i to netter. Saa pyramidene i teotihuacan (Goeril kan fikse paa skrivemaaten) og huset til Frida Kahlo, likte ikke byen noe saerlig med likte de to tingene vi fikk sett.
Puerto Escondido - tok nattbussen i 12 timer dit bodde der i tre netter, i en fantastisk bungolo, og paa et ok hotel i to netter. Ble kjent med to australiere fra bussen ned, og moette noen norske jenter som selvsagt kjente noen vi kjente. (Kjersti som har jobbet med baade Goeril og med i Body Shop (liten verden)). Vi elsket stedet noe helt enormt, og det var her Goeril og jeg poevde og surfe.
Mazunte - tok rutebussen og camoineta dit (det var da vi fant ut at det var lettere og faa gjort ting hvis man ikke var saaredd for aa doe) bodde to netter med utsigkt over stranden i den bittelille landsbyen. Her saa vi skilpadder og snakket med en kar som mente at ”the government” kontrollerte satelitter som kunne spore oss ved hjelp av vaart DNA som selvsagt kunne fucke med hodene til hvem de ville, jepp… Siden det ikke var minibank der maatte vi dra videre , dessverre uten aa besoeke Zipolite og Puerto Angel.
Pochutla (igjen kan Goeril fikse skrivemaaten) – vi var der bare en dag mens vi ventet paa nattbusse4n som tok oss til Zihuatenaejo. Veldig mye billigere der siden det var et lite stykke fra kysten og nesten ingen turister der.
Zihuatenaejo - var her i to netter, syns det var en fin liten by, og vi fikk snorklet. Ikke like fin som Puerto Escondido, men veldig koselig. Litt mer preget av turismen, selv om det var mest mexicanske turister.
Acapulco – var der i tre netter. Doegnaapne Wal-Marts, Hard Rock Cafe, plantet hollywood og Mexicos stoerrste turristby. Veldig kult aa se byen som en kontrast til alt det andre vi har opplevd. Ingen mangel paa noen fasciliteter, deilig strand selv om tettheten av strandselgere gikk fra en hvert femte minutt til 5 i minuttet. Slibrige kommentarer fikk vi noen faa av, og taxisjaafoerene var sykt paa for at vi skulle hyre dem. Kult men slitsomt.
Costa Rica
Vi dro tilbake fra acapulco med nattbuss og bestemente oss for aa betale mellomlegget for aa reise en dag foer dit. Ankom San Jose - tok bussen direktetil Jaco.
Jaco - bodde der to netter. En paa et NYDELIG hotel og en paa et ikke saa nydelig hotel(hostel, og detvar ekkelt). Goeril ble frastjaalet lommeboken sekunder foer vi ankom vaar planlagte surfetime. Vi fikk kjoert politibil og spilt biljard med noen amerikanere… Kul by, men veldig turistete. Mange gringos (men de er jo ikke noedvendigvis aa forakte). Nabostranden Hermosa var en vakker svart strand uten noen saerlig andre mennesker paa den. Vi angret dypt paa at vi dra fra Jaco uten aa kjoepe noe nesten. Vi har ikke funnet igjen tingene andre steder 
menneh penger spart er penger tjent, og en skikkelig god unnskydning for aa ikke ta med saa mye til alle dere der hjemme…. hahahahahahahahahahahahhaha 
Montezuma – fantastisk landsby hvor vi tilbrakte fire netter paa verdens kanskje mest skittene hostel. Men det var billig. Proevde aa surfe paa playa grande med verdens kanskje daarligste surfeinstruktoer. Gikk opp en nydelig foss, en skikkelig kraftproeve. Ble kjent med Clay, Clay og Adam fra Missouri, de bodde Santa Theresa. Deilig bohemsk atmosfaere, kule smaa resturanter og akkurat passe stort. (verdens tregeste internet da) Vi var ogsaa paa baattur til Isla Tortuga. Deilig hvit strand og saa massefargerike fisk da vi snorklet.
Santa Theresa (Mal Pais) Vi dro opp for aa moete vaare kule venner og ble kjent med en gigantisk gjeng med amerikanere, autraliere, og en ire. Verdens diggeste surferstrand og Girly fikk virkelig laert masse og blitt kjempeflink 
Hadde noen utrolig kule kvelder med live musikk og hyggelige samtaler og raa stemning (og noen som hadde roeyket litt mye av ulovligheter danset hjernedoedt rundt, beste anti-narkotika reklamen ever) Santa theresa var veldig preget av at det kun var folk paa vaar alder der. Folk som kunne surfe og folk som laerte og surfe, thats i. Bodde paadet Beach brake hotel som var billig og doedsbra! Santa Theresa var lite, mer eller mindre noen faa hoteller og resturanter langs en grusvei som endte i Mal Pais som hadde litt mer fasciliterter som minbank og apotek. Etter to dager og mange bolger dro vi tilbake til Montezuma. Her er vi naa.
Montezuma 2. Vi har booket to dager paa et fantastisk digg og billig hotel med utsikt over havet, veranda, en fin hage medhengekoyer. Litt bitter at vi ikke visste om det stedet den foerste gangen vi var her… Skal nok drikke masse deilige smoothier og spise fantastisk vegetarmat favoritten Organico og kanskje ta noen flere yogatimer paa stranden. Det er flere mennesker i forskjellige aldergrupper her.. Mer familier, mer par (litt kjipt naar man savner kjaeresten sin ), og mer yngre reisende typ 16 -20 aar. Saa det var det saa langt…
To be continued…
Un poco coco loco
SKilpaddene i Mazunte. Vet dere forrresten hva sneglen sa pâ ryggen til skilpadden? Wiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii!!!
Kokos er helten vâr om dagen, bÂde ren kokos, kokosmelk, kokos drikkeyoghurt, kokosis, men – IKKE kokosrusbrus… Her er det fremdeles Corona som gjelder! Denne gangen coronitas/sm flasker (190ml)
Hege fikser alt
Oppskriften pâ et (hâplôst) vors: Coronitas, rare frukter, jenteprat – og til slutt, i mangel pâ hôytalere – en jente i hver seng med hver sin ipod…
Flere bilder
Hege snorkler
Blondie med Coronitaen sin og monsterfrukta som vi ikke vet hva heter, men som smaker som om man presset en banan inn i en kiwi ser kanskje litt slik ut ogsä…?
Dette er Mazunte, stedet der filmen “Y tu mamâ tambiên er spilt inn” (OG morra di ogsâ), og der vi laerte om The Big Change, som (rettelse) skulle inntreffe 12 desember i 2012. Fant til og med en bok om dette i gâr, s da mâ det jo vaere noe i det…
Det kan vel ikke skade  kysse en frosk selv om man allerede har funnet prinsen sin…?
Hege fâr fisk – skrekkblandet fryyyyyd…!
SôkkvÂte etter ei lita regnskur…Ikke saerlig flatterende bilde, kanskje, men et ganske vanlig syn her nede
Pä ville veier…Acapulco!
“Slik ville USA sett ut om det hadde ligget i Mexico”, sa Hege da vi ankom Acapulco rundt klokka 10 i gär kveld. Alt er GRANDE, overpriset, turistifisert og voldsomt. Tusenvis av amerikanske kjeder: Starbucks, MAc Donalds, KTC, Wall Mart og en haug av discoteker og barer. Vi orket ikke traske rundt etter billig hostell i gär, sä bor pä et hotell der vi betaler 125 kr natten per snute… Pröver derfor ä kompansere med ä lage egen frokost og lunsj, men dette er dag 1, sä vi fär se hvor lenge det holder… For ä si det enkelt – ingen av oss törr ä sjekke kontoen!
Mä löpe – stranda venter pä oss Hmm…jeg tror jeg har lyst pä en Daquiry, hihi…
Forresten; vi trenger hjelp! Hva heter föttene til ender? Pä spansk heter svömmefötter “patos”, altsä benevnelsa pä föttene til ei and. Hege prövde seg med at vi sier at anda har svömmefötter, men var ikke helt sikker…
Og de svômte og de svômte og de svômte rundt…
Buenas tardes, amigos
Kjempehyggelig at sâ mange som 500 har vaert innom bloggen vâr(!), legg gjerne inn kommentarer om dere vil
I dag har vi snorklet og fisket (bilder kommer), og tar nâ en pust i bakken fôr vi setter oss pâ bussen til Acapulco (5 timers tur, tipper jeg). Betalte 200 for at en fyr skulle kjôre oss til et sted med masse nydelig korallrev og fargerike fish, og fisket litt pâ veien – med godt utbytte Vi sâ Dorrisfisken fra Finding Nemo, den glemske, lille sôte, vet dere (Tror noen skjônner at Gôril skriver nâ Dorri var dessuten sinnsykt svaer og jeg ble litt redd )!!! Her kan man tydeligvis fâ snorkleturer tilpasset alle behov, for han fôrste vi snakket med tilbydde tilsvarende tur til 150 kr mer – ettersom han faktis stilte med masse ôl og dop i tillegg…
Turen gâr altsâ videre til Acapulco, antagelig det mest turistprega stedet her i Tequilaland. Vi er faktisk blitt gira pâ litt tilrettelagt meksikansk underholdning og festing, pluss at jeg tror det er herlig â surfe der. I det mer autentiske Mexico, som f.eks Mazute, fâr man ikke like mye kunstnerisk innput i form av dans, musikk,etc – det gjôr inntrykk at mange ansikter vitner om harde liv og mange bekymringer, selv om det sâ klart ikke overraske oss at los señores og las señoritas ikke gâr rundt i sombreroene sine og spiller gitar og skâler i tequila dagen lang.
Nâ er det tid for lunsj – denne gangen skal jeg spise en av mine nye fiskevenner, og kanskje ta en drink â sove pâ pâ bussen…
¡Hasta luego!
Dos besitos de Gôril
Mexicansk mat…
Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om den mexicanske maten.. Til frokost har vi storst sett spist fersk frukt med yogurt og müsli. Deilig og det har kostet rundt 15 kr. Kaffen i Oaxaca var utrolig god! ikke sá sur som den vi fár i Norge, deilig rund, men det er som kaffen som det er med alt annet, litt russisk rullett, noe kaffe er bare helt udrikkelig! De dagen vi har variert frokosten har vi spist diverse omelett, kjempegodt servert med de obligatoriske smá tortillane (som ofte er nylaget). I Oaxaca har de en egen regional ost som vi virkelig har fátt smaken pá, quesillo.
Vi har spist endel typiske mexicanske retter til lunsj, taco, tortillas med diverse, quesadillas alltid med en egen hjemmelaget picante (sterk) saus ved siden av. Den klassiske mexicanske maten er alltid den billigste. Og et lite tips, (Göril kan bekrefte dette) ikke hell over sausen i bótter og spann, uten og testsmake fórst, SPESIELT nár den MEXICANSKE servitören sier ”Muy picante!!!!!”…
Fiskerettene vi har fátt til middag har vaert av en annen verden. Göril sin red snapper fra Puerto Esconsiso, stár som en soleklar favoritt… men alt har vaert fantastisk!
Ellers har de báde de amerikanske og “europeiske” (crepe) pannekakene som man kan fá báde som middag, dessert og frokost… hehe bra for meg som er en pannekakerelsker!
Ellers har vi laert at hvis noen skryter veldig at de lager den reneste og beste maten lyver de sannsynligvis, det kan Góril bekrefte…
Vi har som plan á próve tequilaens fetter Mezcal, den lages visst pá samme máte, men fra en annen kaktus (?????) de lager masse forskjellige versjoner av den, blandt annen mer likóraktige. Her kan man ogsá fá masse fruktjuicer som de lager fra scratch, problemet er litt isen. Det má vaere kjöpt is, ellers kan det vaere risikabelt á drikke det, sá vi er litt vare med drinker.
Vi har selvsdagt fátt drukket masse masse masse god ól, men jeg er litt forbauset at det er sá mye godt mórkt ól her ogsá. Victoria, Indio, mórk corona og mórk sol sikle sikle… Jeg klarte ogsá og lure i meg en juleól grunnet sprákproblemer… hehe hvordan kunne jeg vite at Noche Buena var julaften???? (ölen koster ikke mer enn 7.50 kr pá resturant og det er de dyre stedene..)
Konklusjon: Mexicansk mat og drikke er utrolig godt, i verdensklassen, og skikkelig billig! Billigest i utkanten da selvfólgelig.
Bare á faerra til Mexico for en gastronomisk opplevelse!
Hilsen “lettet og mett tunfisk” Hege
Zihuatanejo (eller noe sánt)
Etter den 12 timers lange bussturen oppover kysten har vi ankommet Zihuatanejo. Her sá jeg turen fórste kakelakk inne i en klesbutikk.. Góril tolket utifra reaksjonen min at jeg mátte ha sett en slange, men en kakelakk er jo MYE verre!
Det smárenger litt sá vi benytter shopping og vaskemulighetene i byen. Byen er mye stórre enn de tidligere stedene vi har besókt (med selvsagt unntak av Mexico city). Det er mindre bólger i vannet her, og snorklingsmulighetene er viss veldig bra! Byen har en fancy del, Ixtapa, hvor det er luksushoteller, finere strender osv, vi tenker vi skal besóke den imorgen. Byen i seg selv er ikke like idyllisk som det vi tidligere har opplevd. Det er mye mer turister her, men det ser ut som det er masse kule smá barer og puber her. Vi er inlosjert pá et middels dyrt hotel, 150 kr natta for begge, som er helt greit og ganske sentralt. Det skal visst ikke vaere regntid her i denne byen fór september, oktober og november… men det regner ná sá det er vel litt slingringsmon pá det hele….
Ná má vi lópe, klesvasken er klar!
Hasta luego,
-Hege!
To samtaler fra Mazunte
VI har nâ forlatt Mazunte – stedet uten mobildekning, is pä pinne (!!!!!) eller minibank… Sistnevnte er grunnen til at vi mätte kanselere turen til Zipolite (sorry, Yngve og Björnar – ingen brune pupper…) og Puerto Angel (finnes ikke der heller) og heller ta en “Camioneta” (pick-up der vi sitter sammenstuet pÄ benker bak pä lasteplanet) til Potchutla litt inn i landet. Nä har vi booket billetter til Zihuatanejo pÄ vestkysten, en tur som tar 12 timer og dermed sparer oss for hostellutgifter i natt. Skal visst vaere fint ä snorkle der, sä det er neste post pä programmet. Kan godt hende vi havner i turistgryta Acapulco (fint ä surfe der) för vi drar tilbake til Mex.city og derfra til San Josê, Costa Rica.
Skal snart legge ut bilder og film fra lille, vakre, alternative Mazunte. Her besökte vi Centro de las Tortugas, altsä et sted med haugevis av skilpadder, og jeg (Göril) fikk et nytt besÖk pä do – denne gang av en stooor Iguana Det jeg likevel vil huske best fra Mazunte, er to samtaler med to fastboende, og kanskje kan et kort referat gi litt innsikt i mentaliteten utenfor allfarsvei…
Da vi var og sä pâ skilpaddene, kom vi i snakk med 36 âr gamle Jaime, som jobbet pâ skilpaddesenteret og bodde like ved. Han fortalte oss om hvor skeivt fordelte godene er i Mexico, om hvordan de forsöker ä organisere seg, og om hvordan han av og til tok med de fattige indianerbarna, som bare bor en times tid fra kysten (men likevel aldri har sett den), ut til stranden for ä se pä skilpaddene. Disse barna snakker ikke spansk (det finnes 37 indianerspräk i Mexico, tror jeg), men gir han likevel tusen ganger mer respons enn et hav av turister noen gang vil gjöre. Mange av barna blir syke og dör som fölge av at familien ikke har räd til legehjelp, privatdoktorer koster penger de ikke har, og de resterende leger beskrives best med Jaimes historie:
“Det var en gang en “landsbylege” som hadde en sönn som ogsä studerte medisin. En dag dro legen pä ferie, og sönnen tok over ansvaret mens faren var borte. Da faren kom tilbake, kom det ikke lenger pasienter pä döra deres, og han spurte derfor sönnen om det hadde vaert sä stille mens han var borte ogsä. -Nei, sa sönnen – det var like mange her som det pleier, og jeg helbredet dem alle med god pleie og riktige medisiner. Faren svarer fölgene; – Idiot! Hva skal vi nä livnaere oss av?
Den andre samtalen (vel..monologen) fant sted pä stranda, denne gang med James, en gammel snakkesalig hippie fra Nord-California, nä bosatt i Mazunte pä femte äret (“Verden er fucka, alt er screwed og USA har skylda”). James fortalte oss om hvordan Mazunte opprinnelig hadde en negativ energi, fordi stedet var ästed for slakting av skilpadder fram til 1991, da de snudde pä fjöla og heller satset pä ä trekke turister til et senter som bevarte skilpadder. Dette, samt den typer mennesker som besöker stedet (mine ord: hippier, bohemer, anarkister og rastafarier + noen tilfeldig omstreifende som oss) har bidratt til ä snu energien slik at den nä er en av de mest positive pä kloden. Dette er da grunnen til at (hold dere fast) Mazunte er et av fä utvalgte steder när “The Big Change” inntreffer 21 desember (siste dag i Mayakalenderen) i är. Da vil menneskets mentalitet forandres for alltid, vi vil kunne kommunisere med andre planeter, og de som ikke skjönner hvorfor dette skjer, vil bli gale!!! Hege og jeg er nä reddet, siden vi er blitt informert, og det har visst dere ogsä nä Visste dere forresten at det finnes chipper pä mobiltärnene som gjör at DU kan spores opp og programeres til ä bli GAL???! Eller at USAs mange rakettoppskytninger egentlig er forsök pä Ä ödelegge kometer som et i ferd med ä utslette planeten vär?
Positiv energi til alle hjemme fra Göril
Pá nye eventyr…
Góril og jeg sitter ná side om side og blogger… Jeg merker at jeg savner litt ting hjemme..
- Kjaerestene váre (drit i jobben og sett dere pá et fly)
- Grovbród
- Melkesjokolade (primaert Góril)
- At politiet og militaeret snille og pálitelige
- Mathygiene
- Offentlige toaletter (de er fine og rene i Norge)
- Venner og familie
Vaeret, prisene, maten, stresset klarer jeg meg helt fint uten! Setter veldig pris pá alle kommetarene som alle skriver inn, selv om jeg kanskje ikke hadde regnet med at mor skulle bli en sá iherdig kommentator, jeg har visst skapt et monster…. (en spók selvsagt) heheheh…
Isted spiste vi is, deilig, deilig cocosnótt pá pinne-is. Nam tror det blir flere av dem:)
I tillegg kan jeg meldele at vi har fátt med oss to semifinaler og finalen i fotball-EM! Vi har til alle kampene hatt en ól i hánden, som hórer med til fotball! Digg á se fotball tidlig ettermiddag, etter á ha ruslet de 20 meterene fra stranden. Finalen sá vi i Mazunte, men vi mátte jobbe litt mer fór á finne et sted som sendte kampen. Spania vant og vare jubel i taket! hehe moro…
Igár etter vi próvde vár fórste ekte mexicanske tequila (mye bedre enn det jeg har smakt hjemme) ruslet vi hjem mot bungalowen vár… Sá hórtes det ut som vi gikk forbi en elv helt pluteslig, det var feil, det var regnet! Da vi kom hjem var alle klaerene helt inn til trusa gjennomváte. Vi sá en gigantisk frosk pá veien som en liten tróst, men vi kunne ha likvel klart oss uten… Etter á ha skiftet, sovnet vi nesten i hengekóyen, og bestemt oss for á ta kvelden kl 22. hehe…
Jeg filosoferte litt over comioneta (den ombygde pickupen med telt) vs. taxi uten sikkerhetsbelte (det trenger man visst ikke bak) som transportmiddel pá middels lange strekninger, som idag pá i underkant av en time, og kom til den konklusjonen; Hvis valget er mellom pest eller kolera, velger man pest hvis det er billigst.
Ok, ná har jeg skrevet litt tull til dere der hjemme! Háper alle har det supert!
Klem fra Hege
Vi har fátt en forfölger…
Det hele startet natt til fredag. Göril og jeg satt og spiste deilig pizza, selv om Göril var litt i dárlig form. Etter maten og drikken var inntatt skulle Göril en liten tur pá toalettet. Og der var han.. Göril gikk inn pá doen og fikk öye pá ham. I hjörnet av doen satt en LANDKRABBE og sá opp pá henne! Dette skremte Góril sá mye at sá mye at en dotur var uaktuelt, frykten var at den skulle krabbe opp for á klype henne i stompen var for stor. Da hun kom tilbake og fortalte dette, beroliget jeg henne med at den sikkert ikke kunne klatre, og derfor var frykten ubegrunnet…
Igár tok vi bussen til Mazunte. En kjempeliten landsby med 900 innbyggere, ett skilpaddeakvarie og NULL MOBILDEKNING. Bussen vi tok var vanlig rutebuss og vi betalte totalt 28 kr tilsammen for á forflytte oss en og halv time lengre opp pá kysten. Den förste bussen vi tok var en vanlig buss, som gikk helt fint selv om den kjörte med dörene oppe, den andre var en pickup med et provisorisk telt bygget oppá. Hehe… Vi konkluderte med at ting gár mye lettere hvis man ikke er sá redd for á dö.
Da vi ankom det som skulle bli várt bosted de neste dagene, en hotel pá stranden med smá hytter utstyrt med hengeköye utenfor, kikket Göril opp i taket. DER VAR HAN IGJEN! Krabben, uvisst om det var den samme, hadde klatret helt opp i taket og satt der og sá ned pá oss.. (han kunne altsá klarte og det ganske godt!!!!!!) Etter en lang kamp mellom kosten til hotelvertinnen og krabben, mátte krabben legge opp sin forfölgerkarriere og bli med ut pá feiebrettet..
Igár gikk jeg en tur for et kveldsbad pá stranden og fikk tilfeldigvis bevitnet at masse masse smá skilpaddebabyer tok sin förste kraftpröve mot havet.. De var bittesmá kanskje fem cm lange, og det var utrolig rart og fint á se. Synd jeg ikke hadde med meg Göril eller kamera.
Idag er Göril frisk som en fisk, og vi skal ná om fá minutter besöke skilpaddemuseet her i byen. Gleder oss. Blir her en natt til för vi begir oss ut pá nye eventyr!
