Lei av á bli lurt…
Vi har blitt lurt to ganger siden vi ga lyd fra oss sist. Den ene gangen elsket vi det faktisk, den andre fóler vi oss mindre komfortable med. Her er de, vi begynner med det positive:
Gárdagen begynte som vanlig. VI somla rundt pá rommet lenge nok til at vi ble i overkant sultne pá frokost, det gjensto bare á finne nókkelen – som vi selvsagt ikke fant. Etter á ha lett i 2 timer (!!!) kom vi fram til at vi sikkert mátte ha latt den stá i dóra pá utsida natten i forveien, og at den sikkert hadde blitt stjálet av noen med onde hensikter. Sá for oss regninger for bytte av lás, skrifte av rom osv, sá turte ikke gi beskjed til den superhyggelige vertsmamman fór vi var helt sikre pá at nókkelen var vekke. Det betydde trippelsjekking og finkjemming av baggasje i nye 2 timer, fór vi omsider var sá sultne og i svime at vi mátte krype til korset og bekjenne váre synder: “Vi tror kanskje at det er en mulighet for at vi kan ha vaert sá uheldig á kanskje ha kunne mistet nókkelen bittelittegran”, sa vi. Hun lot oss fortsette med unnskyldningene váre i noen lange minutter, fór hun omsider sa at jo da, det visste hun, ettersom hun hadde tatt den da hun sá den sto i lásen pá utsiden av dóra vár… Og viss dere lurer, sá ja, hun visste nok at vi hadde lett som gale hele formiddagen. “Laerepenge”, smilte hun…
Idag tok taxibát (den der redningsvesten brukes som sitteunderlag) fra Montezuma til Herradura, derfra en times busstur til Jacó for á ta bussen derfra videre til San José. Det ble derimot ingen ny busstur, for idet vi skulle til á kjópe billetter (som kostet omtrent 15 kroner!!!), kom en pratsom taxisjáfór og tilbód seg á kjóre oss for 40 dollar (200kroner). Han sa at det ville ta 1,5 time, mens bussen brukte 3,5 timer. Vi tenkte at det var en god idé, siden han kunne ta oss direkte til hotellet, og vi sparte tid og taxituren fra busstasjonen til hotellet. DUMME BLONDINER! Sist vi tok samme buss tok det ca 2 timer… Men, det blir verre! For á fá ut all frustrasjon – her kommer det vi ville sagt til taximannen om vi hadde fátt has pá han. NB:Fra ná av slutter vi á si at vi er fra Norge, men derimot Sverige…
Di jaevla skravlesjuke kjaerring, hór ná her!!!
1) Takk for at du ventet pà meg da jeg var pá do, det var hyggelig!
2) Takk for at du stoppet og viste oss krokodillene i elva og kuene med lang hengehals som snart ville bli krokodillemat
3) Takk for at du stoppet pá restauranten med panoramautsikt, tok bilder av oss der, insisterte pá at vi kunne ta en kaffe, deretter lot oss smake et eller annet jaevla lokalt litt kjipere versjon av en kanelbolle-loff, ris med melk (i to omganger), fikk servitrisa til á skrive ned oppskrifta og sin egen mailadresse og lot meg sitte igjen med regninga og fólelsen av at jeg burde tipse sykt mye
4) Takk for at du insisterte pá at vi mátte stoppe pá et supermarked slik at jeg fikk kjópt yndlingskaffen DIN, en helt gjennomsnittlig saus og to poser bónnesuppe som jeg visstnok skal lage til kjaersten min ná jeg kommer hjem
5) Takk for at du kjópte ei grufull gulrotkake med karamellsmak til oss pá samme supermarked. Det var akkurat det vi trengte etter loffen, risdessertene og alle svingene
6) Takk for at du tilbód oss begge sónnene dine. Ps: Hvis helvete noen gang vil fryse over ville jeg helst hatt han som du ikke omtalte som gorillaen som mátte vokse ryggen sin med jevne mellomrom, litt spesielt á próve og “selge han” med den historien…
7) Takk for de to minuttene med stillhet!
Takk for alle de femti matoppskriftene som du ramset opp, jeg kommer ikke til á huske en eneste en!
9) Takk for at du snakket til meg i 10 minutter pá spansk etter at jeg forklarte at jeg bare snakket engelsk mens Góril var pá do
10) Takk for at du kjórte oss til et JAEVELIG dyrt hotel hvor kompisen din jobbet i steden for det hotellet vi hadde bedt om
11) Takk for at turen tok nesten like lang tid som bussen hadde gjort, men da uten en laaaaang monolog og med iPod og en liten blund
12) Og sist men ikke minst, takk for at du selv hadde regnet ut at “siden turen tok sá mye lengre tid enn vanlig” (merkelig det der…) skulle det plutselig koste 50% mer.
Vi hadde liksom regnet med at i Mexico kom vi til á bli svindlet, robbet og mátte ha hándtert politi. Vi var pá vakt hele tiden og derfor ble vi sikkert ikke lurt. Vi hadde ikke forventet at Costa Rica ville ha de samme fellene, men joda det var jo her de var! Hadde vi vaert like paranoide og ikke sá opptatt av á vaere hóflige (les: NAIVE) hadde sikkert alt godt helt smertefritt. Bonusen má jo vaere at nár uheldige (les: KLÖNETE) ting skjer blir heldigvis noen gode historier. Vi har jo opplevd báde á sitte i politibil, fátt en surfeinstruktór som mente man skulle ”vákne opp pá surfebrettet”, i tillegg fikk vi sett krokodiller og kan legge til dem pá listen, men vi kunne ha klart oss uten mannen hvis indianernavn hadde vaert Svindlende Munndiaré. Toppen av kransekaken var vel at pá det hotellet vi bor pá ná, lovet oss en complementary drink for á bo her. Da vi gikk for á slukne váre sorger gjalt det selvsagt bare med en full middag.
Det var det siste fra Costa Rica, vi elsket alt ved de 11 dagene vi fikk, báde oppturer og nedturer. Det var 99% positivt og den ene negative prosenten kunne vi selv klart og unngátt hadde vi ikke vaert sá blonde. HEIA SVERIGE!! Det er nok endel av sjela vár 
Reiserute
tenkte jeg kanskje skulle lage et lite sammendrag av stedene vi har besoekt.
Mexico City – bodde der i to netter. Saa pyramidene i teotihuacan (Goeril kan fikse paa skrivemaaten) og huset til Frida Kahlo, likte ikke byen noe saerlig med likte de to tingene vi fikk sett.
Puerto Escondido - tok nattbussen i 12 timer dit bodde der i tre netter, i en fantastisk bungolo, og paa et ok hotel i to netter. Ble kjent med to australiere fra bussen ned, og moette noen norske jenter som selvsagt kjente noen vi kjente. (Kjersti som har jobbet med baade Goeril og med i Body Shop (liten verden)). Vi elsket stedet noe helt enormt, og det var her Goeril og jeg poevde og surfe.
Mazunte - tok rutebussen og camoineta dit (det var da vi fant ut at det var lettere og faa gjort ting hvis man ikke var saaredd for aa doe) bodde to netter med utsigkt over stranden i den bittelille landsbyen. Her saa vi skilpadder og snakket med en kar som mente at ”the government” kontrollerte satelitter som kunne spore oss ved hjelp av vaart DNA som selvsagt kunne fucke med hodene til hvem de ville, jepp… Siden det ikke var minibank der maatte vi dra videre , dessverre uten aa besoeke Zipolite og Puerto Angel.
Pochutla (igjen kan Goeril fikse skrivemaaten) – vi var der bare en dag mens vi ventet paa nattbusse4n som tok oss til Zihuatenaejo. Veldig mye billigere der siden det var et lite stykke fra kysten og nesten ingen turister der.
Zihuatenaejo - var her i to netter, syns det var en fin liten by, og vi fikk snorklet. Ikke like fin som Puerto Escondido, men veldig koselig. Litt mer preget av turismen, selv om det var mest mexicanske turister.
Acapulco – var der i tre netter. Doegnaapne Wal-Marts, Hard Rock Cafe, plantet hollywood og Mexicos stoerrste turristby. Veldig kult aa se byen som en kontrast til alt det andre vi har opplevd. Ingen mangel paa noen fasciliteter, deilig strand selv om tettheten av strandselgere gikk fra en hvert femte minutt til 5 i minuttet. Slibrige kommentarer fikk vi noen faa av, og taxisjaafoerene var sykt paa for at vi skulle hyre dem. Kult men slitsomt.
Costa Rica
Vi dro tilbake fra acapulco med nattbuss og bestemente oss for aa betale mellomlegget for aa reise en dag foer dit. Ankom San Jose - tok bussen direktetil Jaco.
Jaco - bodde der to netter. En paa et NYDELIG hotel og en paa et ikke saa nydelig hotel(hostel, og detvar ekkelt). Goeril ble frastjaalet lommeboken sekunder foer vi ankom vaar planlagte surfetime. Vi fikk kjoert politibil og spilt biljard med noen amerikanere… Kul by, men veldig turistete. Mange gringos (men de er jo ikke noedvendigvis aa forakte). Nabostranden Hermosa var en vakker svart strand uten noen saerlig andre mennesker paa den. Vi angret dypt paa at vi dra fra Jaco uten aa kjoepe noe nesten. Vi har ikke funnet igjen tingene andre steder 
menneh penger spart er penger tjent, og en skikkelig god unnskydning for aa ikke ta med saa mye til alle dere der hjemme…. hahahahahahahahahahahahhaha 
Montezuma – fantastisk landsby hvor vi tilbrakte fire netter paa verdens kanskje mest skittene hostel. Men det var billig. Proevde aa surfe paa playa grande med verdens kanskje daarligste surfeinstruktoer. Gikk opp en nydelig foss, en skikkelig kraftproeve. Ble kjent med Clay, Clay og Adam fra Missouri, de bodde Santa Theresa. Deilig bohemsk atmosfaere, kule smaa resturanter og akkurat passe stort. (verdens tregeste internet da) Vi var ogsaa paa baattur til Isla Tortuga. Deilig hvit strand og saa massefargerike fisk da vi snorklet.
Santa Theresa (Mal Pais) Vi dro opp for aa moete vaare kule venner og ble kjent med en gigantisk gjeng med amerikanere, autraliere, og en ire. Verdens diggeste surferstrand og Girly fikk virkelig laert masse og blitt kjempeflink Hadde noen utrolig kule kvelder med live musikk og hyggelige samtaler og raa stemning (og noen som hadde roeyket litt mye av ulovligheter danset hjernedoedt rundt, beste anti-narkotika reklamen ever) Santa theresa var veldig preget av at det kun var folk paa vaar alder der. Folk som kunne surfe og folk som laerte og surfe, thats i. Bodde paadet Beach brake hotel som var billig og doedsbra! Santa Theresa var lite, mer eller mindre noen faa hoteller og resturanter langs en grusvei som endte i Mal Pais som hadde litt mer fasciliterter som minbank og apotek. Etter to dager og mange bolger dro vi tilbake til Montezuma. Her er vi naa.
Montezuma 2. Vi har booket to dager paa et fantastisk digg og billig hotel med utsikt over havet, veranda, en fin hage medhengekoyer. Litt bitter at vi ikke visste om det stedet den foerste gangen vi var her… Skal nok drikke masse deilige smoothier og spise fantastisk vegetarmat favoritten Organico og kanskje ta noen flere yogatimer paa stranden. Det er flere mennesker i forskjellige aldergrupper her.. Mer familier, mer par (litt kjipt naar man savner kjaeresten sin ), og mer yngre reisende typ 16 -20 aar. Saa det var det saa langt…
To be continued…
Bilder fra Santa Teresa
Det er pilsen sin det!
Hege hater ä reise med sekk…
Dette er Girly som sufer klokka 07.30 dagen derpä…God plan! Ser ut som det har blitt litt slumring..
Ryan, Adam og Hege pä stamstedet Baraka cafe
Den alltid bakfulle servitrisa pÄ Baraka, Clay uten langt mörkt här og Ryan
Open mic night
Clay med langt här pÄ Venga
…no, but we saw one in a resturant in Montezuma
Igaar skjedde det mye morsomt! For det förste var Göril preget av dagen för gaarsdagen saa hun var litt könete i butikker… rase ned alt som kan rases ned… Men dette var bare begynnelsen… Göril eller Girly som hun naa blir kalt av alle de engelskspraaklige folkene som er her, er fortsatt preget av forkjörelsen hun har hatt hele tiden mens hun har vaert her, ikke saa mye snörr og slim, men noen örer som er saa tette örer at hun ikke hörer noe saerlig og maa til stadighet foretelles “Göril, naa visker du igjen!!!!”… Men uansett dagen igaar begynte paa stranden som vanlig. Göril prövde og mester bölgenes kraft med surfebrettet og jeg jobbet videre med brunfargen.. Etter en liten tid i vannen fölte Göril for en liten pause og slang seg ned ved siden av meg. Vi ble bare sittende og se paa alle hundene som lekte i vannkanten og skralve litt. Jeg satt da og ante fred og ingen fare da pluteselig en litt stor rödhaaret hun kom bort og over teppe mitt, han löftet benet og tisset likegreit paa hele benet mitt! Etter jeg hadde hoppet i havet for aa vaske meg litt knakk vi bare totalt sammen. Hege – hundevennen over alle hundevenner, hadde blitt saa populaer bladt sine utkaarede at de ansaa meg som eiendom som maatte markeres som et egent territorie! HAHAHAHAHAHA
Paa kvelden mötte vi noen folk som vi har blitt kjent med her i Santa Theresa. En Australier ved navn Ryan, skikkelig hyggelig fyr som har brukt masse tid og krefter paa aa hjelpe Göril og “catch the waves”, seneste ved solnedgang i gaar ved 15-18 tiden. Göril sa det var bare helt nydelig! Alle fargene som gjenspeilet seg i havet og hun fikk til tre av fire bölger!!!!!! Hun stod helt inn til land (Jeg laa da og purket, intet sjokk det nei). De to andre var Karen en amerikansk High shcool laerer med dreads og en ire ved navn Stewart. Der satt vi og spiste og smaapratet… Vi kom naturlig nok inn paa tema mat. Ryan spurte “Have you tried any banana smoothies while you´ve been here?” Som Göril tolker som “Have you rented any good movies while you´ve been here?” og svarer, “No, but we saw one in a resutrant in Montezuma!…”
KVelden avsluttet herlig klokken 21.30 med en kjempegod og gigantisk sjokolade souffle! Etter og ha fortalt Sterwart( Liverpool-fan) hvorfor vi ikke syns at John Arne Riise var saa veldig kul. Stewart likte jo saa godt at Riise ogsaa vaar en “red head”…. bra ikke de inngikk i beskrivelsen vaar…
Etter dessert og farvelene laa vi bare og skravlet paa rommet vaart.. “Hmm har du tenkte paa Göril, at vi tenker liksom paa irland som storbritannia, men det er jo ganske forskjellig der… De er jo katolske og har strenge regler mot abort…” Göril svarer da “HAE?!? har de strenge regler mot bart?!?!?!?!?!?”
Göril er heldigvis paa bedringens vei! öredraapene som vi fikk paa apoteteket lösner örene opp, selvsagt med litt öreverk som bonus… Litt verre för det blir bedre! (vi har heldigvis litt bedövelsesdraaper hvis det skaulle blitt helt jaevelig!)
Ok.. Klem fra en paatisset Hege og en dävvhört Girly!
Drómmeferie – pura vidaaaaaaaaa!!!
Hei igjen
Vi er fremdeles i Santa Teresa, men planlegger á reise videre i morgen. Har blitt kjent med utolig mange hyggelige mennesker her, sá er det er litt hardt á forlate det… Men kanskje like greit av vi kommer oss videre, for vi blir litt vel pávirka av kulturen her. For á illustrere:
- Jeg (Góril) drómmer fremdeles om dreads, men Hege truer med balsamkurer mens jeg sover, sá tror ikke det er noe fare
- Vi vurderte begge á bli vegetarianere
- Vi var ekstremt naere á ta en tatovering hver… Jeg ville ha “pura vida” nederst pá foten over taerne, eller kanskje ved ankelen,mens Hege ónsket seg en blomst pá foten. Eller – hun ville tatovere bildet av en hund vi sá, men der satte jeg ned foten
- Jeg er konstant blá eller hoven ett eller annet sted etter surfinga mi. Akkurat ná har jeg oppskrapede pupper (sexy), gigaalbuer og hovne knaer…
- Jeg skulle til á kjópe en bob marley sarong til á ligge pá pá stranda, men mátte legge den fra meg da Hege nektet á ligge ved siden av noen som ville blitt oppfattet som jazztobakkfan…
Som dere skjónner – vi passer pá hverandre
I gár var vi, og resten av de cirka 100-200 som holder til her, pá “Open mic night” rett over gata der vi bor. Herlig musikk og knall stemning! Hege hadde migrene, sá mátte ta en time-out, men var oppe og hoppet igjen i tolvtida, sá d ble da omsider senkveld… Jeg inngikk tusen avtaler om á opp og surfe dagen etter. Fórst i seks-syvtiden pá morgenkvisten, men deretter ble det noen drinker, sá vi sa 8, 9, kanskje 10…og her sitter jeg og skriver klokka kvart over ti… Men – ná skal jeg komme med ut I kveld er det reggae night pá nabostranda, sá ser ut som vi fár en perfekt avslutning pá oppholdet.
Hm….fóler jeg bare skriver ting som gjór dere sjalue…kanskje dere ikke vil lese bloggen mer da…? Her er noe som balanserer inntrykket litt:
- Myggen biter som et helvete! Men, Hege ser ut til á vaere mer attraktiv enn meg, sá jeg er ikke sá hardt rammet…
- Det er umulig á fá en varm dusj her
- Man kan ikke kaste dopapiret i do, men i en bótte ved siden av… Noe man heller ikke kan i Spania, til Heges store overraskelse… Hun har vaert der fem ganger, hihi
- Vi fikk vannet og teen vàr etter vi hadde spist ferdig frokosten vàr fordi servitóren hadde en hangover…
Háper det hjalp litt
Livet i Santa Teresa
Forst av alt, a skrive pa disse maskinene er som a spille memory…Alle tastaturene er ulike, og du aner aldri hvor riktig tegn er… I dag er det litt dagen derpa, sa dere for legge godviljen til nar dere leser…
Vi er na i Santa Teresa, et lite sted pa Nicoya-halvoya. Milevis med herlig strand, og bolger av beste kvalitet, ifolge de som har peiling pa det… Det bor stort sett bare surfeglade amerikanere, canadiere og australerer her. For a illustrere – I gar kveld var vi ute med Adam og de to Clayene, pa en bar drevet av engelskspraklige, der det utelukkende var folk med engelsk som morsmal… Sa her far jeg trimmet engelsken min ogsa, mens spansken for hvile. VI liker nok Montezuma bedre, men for de som lever for the perfect wave er nok dette the place to be…
Jeg vet ikke om vi har skrevet noe serlig om vaeret, men det ma sies at vi merker at det er regntid. Heldigvis pleier himmelen a opne seg i kveldninga, og da er det ikke veldig vondt a soke tilflukt i en bar eller restaurant. Litt overskyet i dag, jeg tipper vi har en tilnaermet norsk sommer her nede.
Stemningsrapport
-Vi spiser organisk vegetarmat
-VI drikker (faktisk) rodvin, ol, drinker, cola light, smoothies, VANN
-Vi elsker at alt gar tregt her og at mottoet er pura vida
- Vi hater tastaturene her og de trege dataene
- Vi er lei av at vi aldri vil ha samme temperatur pa rommet. Air-condition taerer pa vennskapet
- VI savner kjaerestene vare <3
- Vi haaper dere har det bra!!!
Eh ja…
Sitter nà pà en internetcafe i Santa Theresa. Det tok en dròy time i en humpete buss opp og ned bratte bakker. Stranden her er nydelig! Skikkelig paradis, men det er ikke i naerheten av den samme atmosfaeren somi Montezuma, sà vi stikker nok tilbake dit.. Det er ganske morsomt for Montezuma er et sà lite sted at til slutt hadde vi liksom mòtt hele byen.. Vi har ogsà sett reisende her i Santa Theresa som vi sà i Montezuma og Jacó. hehe…
Gòril og jeg tok den helt ut igàr… Dvs vi gikk pà det ene utestedet i Montezuma hvor bokstavelig talt alle i byen var.. (liten by, husk det) Vi tok noen drinker og testet dansegulvet til litt classisc trance og ja.. jeg fikk i hvertfall russetidflashbacks… Aldersspriket var fra 15 àringer til 50 àr gamle hippier, vi var igjen ca midt pà snittet! Vi fikk noen instrukser i salsa som vi mestert sà godt som man kan forvente av nordmenn med stive hofter. Da vi skulle ta en tur hjem (20 m fra utestedet) for à gà pà do, fòlte jeg meg egentlig litt tròtt og la meg ned pà sengen… Da laerte jeg noe om Gòril, en alkoholenhet = 24 àr, to enheter forsatt 24 àr, tre enheter = trekke fra fem àr fra alderen, fire enheter alkohol og Gòril blir jammen meg 14 àr! En SKIKKELIG IRRITERENDE FJORTIS! Jeg sovnet pà sengen og Gòril gikk ut og skravlet med noen rastafarier og de viste henne hvordan man lagde òredobber.. Hun kom stolt og full hjem! hahaha, jeg hadde en ok busstur, og jeg var den eneste…
Etter at vi har bodd pà det MÔKKETE billige stedet i fire netter i Montezuma var det himmel og betale 25 kr mer pr natten og fà egent rent bad og AC.. Sweet sweet air condition.. Vi bestemte oss da fàr à bli to netter… Rommet hadde til og med en safe sà vi slipper og drasse med oss pass og det som verre er i de skulte veskene under klaerene vàre..
I morgen skal Gòril utfordre bòlgene igjen med surfebrett mens jeg skal jobbe med brunfargen (vi har faktisk ikke jobbet sà mye med den (!!!!!!)).. Surfing var ok, men ikke noe som jeg fikk noen enorm glede av… Gòril derimot elsker det!
Hmm nà har jeg liksom ikke sà mye mer à si.. bare at vi har sett enda flere ògler i masse farger og fasonger, vi kan legge til kolibri, og ekorn… Jeg mà si jeg har fàtt et ambivalent forhold til ekorn.. Jeg elsker ekorn, her er de ròde med grà hale, men jeg har mye mer lyst at det som rasler oppe i traerene skal vaere en ape… som er litt hòyere opp pà kuledyrlisten.
En viktig forskjell vi har lagt merke i forhold til Mexico vs Costa Rica er mengden amerikanere MYE stòrre.. Men hadde jeg bodd sà naerme paradis hadde jeg ogsà feriert til Costa Rica mye.
Ok, det var en liten hilsen fra meg!
Klem fra Hege
PS: Hvis Jeanette leser bloggen, lykke til med bryllup 26. juli!
PS 2: Appropos… Gòril og jeg har funnet det perfekte sted à gifte seg… Sà nà er det bare à sòke dekning… hehehehehehe ;-)
En avslappende dag…
Planen for dagen idag var klar. Vi skulle dra pá yoga klokken 9.30, etter det skulle vi ligge i hver vár hengekóye og lese og ikke gjóre noe som helst… Etter yogaen som var pá et nydelig resort ved navn Ylang Ylang, med utsikt over havet (vi var vel 30 m unna)og en nydelig hage med palmer, ringte vi til kjaerestene váre.. Det var bare en telefon sá jeg (hege) ringte fórst. Etter á ha snakket med B i 14 min, det kostet 56 kr, (Til Bjornar: Ringer fra et sted som de har enten minibank eller Skype neste gang.. ) gikk jeg og sá litt i butikker mens Góril ringte.. Da jeg kom tilbake hadde Goril kommet i prat med en gjeng amerikanere og en chilensk babe, som vi tok en matbit med dem og de inviterte oss til á kjóre med dem pá firehjulssykklen og klatrer opp den vakre fossen som er her i montezuma. Kult tenkte vi og hang oss pá, etter selvsagt og ha diskutert fordeler og ulemper ved offentlig helsevesen.. hehe… Amerikanerene var svaert reflekterte og sympatiske, og vi gledet oss til turen..
Turen til fossen var utfordrene for á si de slikt… skikkelig utfordrene, det var utrolig luftfuktighet sá vi ble gjennomsvette, og gjórmete. Det var bratt og glatt veldig smalt og hóyt og vi mátte jo selsagt takle utfordringene med á krysse elven i sterke stómmninger over bratte styp.. Men vi elsket det! Det var sá vakkert og moro á bade i fossen og vi fikk tatt masse fine bilder som göril sliter veldig med á fá lastet opp..( Det tok meg 10 min for á komme meg til denne siden ná…) Vi fár prove igjen imorgen.. Men uansett tilbake til turen. Vi sá enda en ape, en bróleape (de var sánne vi sá forrige gang) og kom heldigvis helskinnet tilbake.. Hvis váre módre hadde sett oss hadde de hylt i kor og insistert pá at vi skulle komme ned med en eneste gang… Dette etter vi hadde kjórt firehjulssykler.
Vi skal til Isla tortuga imorgen, gleder oss!
Klem fra hege!
“Don’t be scary” – “!wake up!”
Jeg går rundt og drømmer om å kjøpe surfebrett, så i dag testet vi shortboard for første gang (prøvde longboard sist, og jeg ville føle forskjellen). Instruktøren vår (som forøvrig hadde et ganske laidback forhold til hvor lavt surfeshortsen hans skulle sitte) fortjener nœrmere omtale… Førsteinntrykk, og svar på mitt spørsmål om han kunne engelsk “I speak ingliss, don’t be scary”, og da vi kom i vannet, ba han meg oversette instruksjonene for de to andre han skulle veiledede. Men, han klarte da å kommunisere noe til Hege i det bølgene kom og det var på tide å komme seg opp på brettet…”wake up on the board!!!!” (get up…) Konklusjonen er (i tillegg til at det er lurt å hyre sertifiserte instruktører) at shortboard er mye vanskeligere: Klarte vel å stå skikkelig på egen hånd rundt 5 ganger i løpet av nesten 2 timer, og det kostet oppskrubbete knœr, støle armmuskler og noen liter saltvann i magen… Så selv om det hadde vœrt billigere og lettere å drasse rundt på et mindre brett, må det nok bli et langt ett uansett…vi får se hvordan budsjettgreia går… Hege har ikke helt forelsket seg i surfing, men fikk likevel godt utbytte av turen, i og med at vi så masse aper da vi spaserte gjennom jungelen på vei til stranda.
Må tenke alternativt angående vulkanturen vi planla i morgen, da selskapet tydeligvis ikke tilbyr denne turen lenger…Mulig vi reiser på egen hånd før vi drar til San Jose. Plan for i morgen: Laste opp bilder til dere… Må nemlig sette av en dag til det, for som sagt…her går alt tregt, også dataene! Jeg skal vel lese litt mer i Fidel-boka mi også. I frykt for å ikke ha noe å snakke om, har nemlig Hege og jeg satt i gang et prosjekt der hun leser “Frykten for Amerika” (om fordommer mot USA), mens jeg leser Castros (tilnœrmede) biografi. Det skulle gi oss noe å diskutere, vil jeg tro…
Apropos Cuba… Både meksikanere og ticosene (de fra Costa Rica) virker veldig Cuba-vennlige. Folk herfra forteller om hvordan de sliter fordi turismen presser prisene opp, og hvordan dette ikke samsvarer med lønna de får… Paradoksalt nok kan man altså hjelpe de innfødte ved å prute ned prisene på varer, i tillegg til at tips naturligvis er viktig i serviceyrker…Bare for å synliggjøre turisteffekten: I utkantstrøk av San Jose kunne man spise middag for 3 kroner og oppover, mens langs de turistifiserte strendene starter prisene på 30 kroner. Vi klager ikke uansett…
En ukes time-out i Montezuma
Hola amigos
Takk for (stort sett!) koselige kommentarer! (Den var til deg, vennen!) Vi har bestemt oss for à vaere her i nydelige Montezuma èn uke fra i dag av, og deretter ta to netter i hovedstaden San Josè fór vi flyr til Cuba. Ser ingen grunn til à oppsòke nye kyster og steder, vi har reist hver andre til tredje dag i over to uker nà, og vi elsker à vaere her… sà hvorfor ikke? Skal kompensere med à dra pà et par (sikkert overprisede) ekskursjoner til blant annet en aktiv vulkan i nord – tror det blir i morgen! Sov skikkelig godt i natt, akompagnert av bòlgebrus, regn pà taket og fuglekvitter. VI vàkna derfor grytidlig i màrrest (tydeligvis i takt med resten av stedet), og gikk derfor en liten tur fór vi gikk i butikken og kjópte frokost som vi spiste pá stranda. Som dere skjónner - Montezuma er absolutt à anbefale, det er vel det fineste vi har sett til nà: To lyse strender, smà fargerike hus, koselige restauranter med ókologisk mat, lune barer med reggaemusikk, yogatimer i solnedgang og mange hunder (Hege) og katter (Góril) som vi kan klappe. Det lukter riktignok mistenkelig sótt her, sà jeg hadde kanskje ikke sendt elevene mine hit pà spanskkurs, men, men,,,!Pura Vida!
