Gøril og Heges reisedagbok

Naa sitter vi inn i et gigantisk, flott bygg ved navn Capitolio i gamle Havana. Vi maatte betale 25 kr for en maskin i en time og det var noedvendig aa vise billetten vaar til flere vakter. Helst vile de ha passnummeret vaart for aa slippe oss til paa nettet, men det holdt med navn og konkret klokkeslett…Dette er den eneste internettkafeen vi har klart aa oppdrive, og her kommer du ikke inn med mindre du er turist. Fritt Cuba, vel…

Etter to timer i Havana etter masse tull med Kilroy og en viss kjoeretur som aldri var bestilt selv om den var betalt til hotellet, gikk vi paa oppdagelsesferd. Vi skulle bare orientere oss litt om hvor vi bodde. Vi bor ved en kjempefin paradegate ved navn Prado og midt i gaten moette vi to tilsynelatende hyggelige cubanske damer med paa vaar alder, med barna i barnevogn. De var veldig imoetekommende og skulle bare “vise oss et salsasted som vi bare MAATTE gaa paa”, javel tenkte vi, friskt i minnet vaar litt ufrivillige sightsing tur dagen i forveien. De insiterete paa at de ikke ville ha penger.. Vi gikk et lite stykke, som ble lengre og lengre og plutselig var vi paa en tom cafe. Goeril hadde litt smaaskeptisk tidligere spurt hva stedet het, og faatt til svar at det var Buena vista social club, noe det tydeligvis IKKE var. Der satt damene seg ned og spurte hvilke drinker vi skulle ha og hva vi ville spise. Heldigvis hadde vi ikke noen penger paa oss. Boken til Goeril sa nemlig at amerikanske dollar var veien og gaa, saa vi hadde tatt ut nok av det i Costa Rica, her derimot er det ikke lenger saann, men dollarene er byttet ut med Pesos convertibles. Vi skjoente hvem som kom til aa ende opp med regninga, og unnskyldte oss med at vi maatte gaa og dusje og veksle. I det vi reise vi opp skjoent de at vi skjoente hva de proevde paa, og spurte (i en helt annen tone) om vi ikke kunne vaere saa snille aa i alle fall kjoepe litt melk til barna deres… Helt grusom opplevelse, men etter aa ha gjort litt research, har vi laert foelgende:

Jineterismo, heter fenomenet, og har blitt svaert utbredt paa Cuba som en foelge av oekende turisme og oekonomiske nedgangstider. En jinetero (gutt) eller jinetera (jente) er en person som innleder ulike typer relasjoner til turister med det maal aa faa mest mulig betalt, og myndighetene ser paa det som en type prostitusjon. Man maa derfor vaere paa vakt for “tilfeldige moeter”… En annen variant er at enkelte cubanere, eksempelvis taxisjafoeren vaar, anbefaler oss en annen restaurant enn den vi i utgangspunktet bestilte taxi til, og deretter faar provisjon fra eieren.

Vi har tatt tatt taxi flere ganger i diverse orginale kjoeretoey. Til strandet fra byen ble vi tipset at det ikke burde koste mer enn 7 dollar (pesos convertibles kallenavn) fostegangen fikk vi fra 20 dollar til 10 og saa oss fornoeyd med det som et foerste forsoek., paa veien tilbake fikk vi det til 8. Stranden var den fineste vi har vaert paa. Stappfullt av  cubanere, nesten ingen andre turister aa se. Ingen plaget oss (les innlegget om Acapulco), de andre strandgjengerene var der med familiene sine og noet en velfortjent fridag og hadde ingen smykker, frukter, klaer aa selge. Vannet var nesten ikke avkjoelende, boelgene var smaa og fargen var lys turkis.

Hotellet vi har bodd paa de to foerste nettene (to netter, to kakelakker, to redningsmenn) var ferdigkjoept fra Kilroy. Lobbyen var kjempefin, det var ikke rommene med sine uoenskede gjester. Naa bor vi hos en familie i et kjempestort rom med balkong, og vi fikk det for 50 dollar to netter, sykt dyrt hvis man sammenligner med at en lege tjener 20 dollar paa en maaned.

De store forskjellene mellom oss og innbyggerne her i Havana gjoer at vi foeler oss som vandrende dollartegn, og det er kjempetrist med tanke paa at vi gjerne vil bli kjent med folk som bor her. Da vi kjoepte sjokolade i butikken i gaar, kom det foerst to sma barn bort og ba om noen biter, og vi ga dem saaklart det. Men, at to jenter paa vaar alder (kledd nesten som oss) skulle rope til oss fra gata rett etterpaa og be om aa faa smake ikke bare en, men flere – det var litt sjokkerende.

Imorgen kommer Astrid og Birgitte og om noen dager tenker vi oss til Trinidad for blant annet og feire Heges 23 aarsdag. Vi gleder oss til begge deler. Vi var aa saa hotellet til Astrid og Birgitte igaar. Det er visst det fineste paa(/i) hele Cuba, hahahaha…. Apropos, Goeril spiste hummer igaar for foerste gang (nam!), vi er noen lukusdyr virker det som. Maten er ellers ingenting aa skrive hjem om…

Viva Cuba!