Gøril og Heges reisedagbok

Det hele startet natt til fredag. Göril og jeg satt og spiste deilig pizza, selv om Göril var litt i dárlig form. Etter maten og drikken var inntatt skulle Göril en liten tur pá toalettet. Og der var han.. Göril gikk inn pá doen og fikk öye pá ham. I hjörnet av doen satt en LANDKRABBE og sá opp pá henne! Dette skremte Góril sá mye at sá mye at en dotur var uaktuelt, frykten var at den skulle krabbe opp for á klype henne i stompen var for stor. Da hun kom tilbake og fortalte dette, beroliget jeg henne med at den sikkert ikke kunne klatre, og derfor var frykten ubegrunnet…

Igár tok vi bussen til Mazunte. En kjempeliten landsby med 900 innbyggere, ett skilpaddeakvarie og NULL MOBILDEKNING. Bussen vi tok var vanlig rutebuss og vi betalte totalt 28 kr tilsammen for á forflytte oss en og halv time lengre opp pá kysten. Den förste bussen vi tok var en vanlig buss, som gikk helt fint selv om den kjörte med dörene oppe, den andre var en pickup med et provisorisk telt bygget oppá. Hehe… Vi konkluderte med at ting gár mye lettere hvis man ikke er sá redd for á dö.

Da vi ankom det som skulle bli várt bosted de neste dagene, en hotel pá stranden med smá hytter utstyrt med hengeköye utenfor, kikket Göril opp i taket. DER VAR HAN IGJEN! Krabben, uvisst om det var den samme, hadde klatret helt opp i taket og satt der og sá ned pá oss.. (han kunne altsá klarte og det ganske godt!!!!!!) Etter en lang kamp mellom kosten til hotelvertinnen og krabben, mátte krabben legge opp sin forfölgerkarriere og bli med ut pá feiebrettet..

Igár gikk jeg en tur for et kveldsbad pá stranden og fikk tilfeldigvis bevitnet at masse masse smá skilpaddebabyer tok sin förste kraftpröve mot havet.. De var bittesmá kanskje fem cm lange, og det var utrolig rart og fint á se. Synd jeg ikke hadde med meg Göril eller kamera.

Idag er Göril frisk som en fisk, og vi skal ná om fá minutter besöke skilpaddemuseet her i byen. Gleder oss. Blir her en natt til för vi begir oss ut pá nye eventyr!